Hej hej hallå!

En helt vanlig tirsdagskveld i Ekrebakken

2010-11-09T20:50:00.001+01:00

Morten er et oppkom av gode ideer.. Denne gangen endte det med at vi sitter og drikker champis og ser fotballkamp.

....betyr sofatjeneste inne!

2010-10-22T22:27:00.000+02:00

Snø ute.....

2010-10-22T22:24:00.000+02:00

Not my day...

2010-08-22T22:42:00.002+02:00

Var på nattevakt i natt... Forsåvidt greit nok. Ferdig på jobb kl 0800. Dagvakten kom litt tidlig så jeg fikk gå ti min for tidlig. Flott. Gikk til Straume terminal og gledet meg STORT til å komme hjem. Ankom terminalen ganske nøyaktig 0805. Sjekket bussruten (ja, tar litt selvkritikk på akkurat det, kunne sjekket den tidligere, men det hadde strengt tatt ikke utgjort noen forskjell på tidene) og det viste seg at første buss fra Straume en søndag morgen går kl. 0930. Kødder du med meg? Ble sittende der og glo helt til halv ti. Tok bussen til bystasjonen for det skulle det nemlig komme en buss jeg kunne ta videre hjem. Kommer ut på busstoppet, men det er visst flyttet. Småjogget tilbake til Festplassen for å finne en annen buss. Heldigvis kom den rimelig kjapt. Satt meg ned og ante fred og ingen fare. Det gikk et par min og så kunne sjåføren fortelle oss at vi kom oss ingen vei. Bussen streiket. Flott, ut på busstoppet igjen for å vente på neste. Omsider kom det en ny buss. Jeg satt meg inn, litt i halvsøvne og fikk selvsagt ikke med meg at vi kjørte forbi mitt stopp. FANTASTISK!
Uansett, endelig hjemme, 3 (!!!!) timer etter jeg var ferdig på jobb.
Fuck karma.

En helt vanlig fredags morgen i verdens Vakreste by!

2010-07-23T08:16:00.001+02:00

Post trip stress disorder

2010-07-21T16:30:00.002+02:00

5 uker siden jeg kom hjem.
Status i dag, i tilfeldig rekkefølge:
- Blakk
- Rastløs
- Reisesyk
- Bleik

Mest av alt blakk. Kommer nok til å slite lenge med etterdønningene fra reisen. Levde litt over evne, men det får bare gå. FOR en tur!

Så nå er det jobbing for harde livet. Mest på natt, så sosialt liv er satt på hold på ubestemt tid.

Jeg er lat i tillegg til det overnevnte så det får bli med dette i dag. Ellers blir det bare surmuling fra meg.

Panama & Costa Rica

2010-05-14T00:53:00.002+02:00

Blir litt lenge mellom innleggene, men her kommer en aldri saa liten oppdatering for de som er interessert....Blir bare i korte trekk, og alt er ikke, og vil ikke bli nevnt!

Onsdag for en uke siden dro vi til Panama City. Landet seint paa kvelden og ante ikke hvor vi skulle.. Vi saa to gutter som saa ut som turister og hev oss paa de. Viste seg aa vaere to osteriske gutter som bare skulle overnatte en natt i Panama foer de skulle videre. Vi kom oss til et hotell sammen med dem, og fikk verdens minste rom. Rart aa skulle vende seg til saa smaa rom og daarlige senger, men vi overlever nok.

Morgenen etterpaa dro vi til Panama-kanalen. Fikk sett den og hev oss paa en buss videre. Bussen gikk til Sona, og det viste seg aa egentlig bare vaere en vei. Trodde vi var kommet feil, men utenfor stod en veldig ivrig taxisjaafoer og ville kjore oss til Santa Catalina. Etter en times kjoring, til $30, kom vi dit og der var det bekmorkt. Tilslutt fant vi oss et sted aa bo, og fant ut at her ville vi vaere noen dager. Vaaknet til straalende sol og parkerte paa stranden. Som for ovrig var rett utfor doeren. God og svidd hang vi oss paa en gjeng med folk og fikk kjopt oss noe mat. Kom oss ingen plass uten bil her. Veldig fin plass, men VELDIG oede. Paa kvelden lagde folkene baal paa stranden, og vi hang paa slep.

Siden det ikke var noe saerlig som skjedde i Santa Catalina dro vi videre etter to netter. Taxituren tilbake var ikke noe aa skryte av. Midt ute paa et jorde stoppet vi ved en motende bil, sjaafoeren gikk ut, og plutselig kom mannen fra den andre bilen og skulle kjoere oss. Greit nok, hadde han hatt lappen! Han ga paa inn i svingene, og naar vi var alene paa aapen vei kjoerte han i sneglefart. Litt av en strategi. Vi kom oss uansett hele til bussen.

Vi tok buss til Santiago, for saa aa ta den videre til David. Det gikk veldig greit. Fra David til Changuinola derimot holdt vi paa aa doe. Satt i en stappet buss og sjaafoeren kjorte i 100 og helvete. Han passerte bil etter bil i en voldsom fart og to hjul i svingene. Overlevde heldigvis dette ogsaa, og fant oss en billig og kjip plass i Changuinola for natten.
Dagen etterpaa foek vi avgaarde til Isla Colon. Veldig stille og avslappet by, ting gaar veeeeeeldig sakte. Kan like det.

Dro paa delfinsafari og saa EN delfin. Vi proevde oss ogsaa paa snorkling og det viste seg at vi hadde kommet i den eneste baaten uten stige. Flott altsaa. Ble hipset og heist opp i baaten av noen lokale, til stor underholdning for alle de andre i baaten.

Moette noen norske jenter som faktisk bor paa oeyen. Moette ogsaa en som til sin store skuffelse saa at Camilla hadde forlovelsesring. Ordnet seg kjapt da han saa at Catharina var uten. Nummeret foer det ble bryllup paa oeyen. Han viste oss jobben sin paa vannverket, og mente at Catharina gjorde en god nok jobb til aa faa fastjobb. Flott, mann og jobb i ett jafs.

Paa kvelden hadde vi groetfest med de norske jentene og noen av deres venner. Stor suksess for noen som ikke har vaert i Norge paa 8mnd! NAM!

Dagen etterpaa reiste vi videre. Tok taxi til grensen grenseovergangen og gikk til Costa Rica. Spreke ungdommer. Alt i orden med pass og visum og alt. Lett naar du kan det.

Vi overnattet en natt i San Jose. Ikke en veldig stilig by. Vaaknet tidlig for aa rekke bussen og der laa mennesker stroedd i gaten. Om de levde eller ikke er uvisst, men vi kom oss relativt smertefritt paa bussen. Tror mennesker i Costa Rica er litt kortere enn noen av oss som er paa tur. En av oss, nevner ikke navn, fikk ikke plass til beina og hadde et lite helvete i 4 timer.

Naa er vi altsaa i Samara, paa pacific-siden. Her er det mer sol enn paa karibiske siden, saa tror vi holder oss her.

Skal proeve aa faa oppdatert etterhvert.. Neste blir sikkert fra Nicaragua, hvor vi skal feire 17.mai! HURRA!

Siste dagen i LA!

2010-05-05T08:38:00.000+02:00

I dag har vi tilbragt stort sett hele dagen.. Fant ut det var greit å spare litt penger. Koster flesk å komme seg noe sted her...

Vi hadde pakket alle tingene våre og ringte mamma Zahn (der vi skulle legge fra oss bagasjen). Ingen svar, så vi la igjen beskjed på svareren. Timene gikk og ingen ringte tilbake. Klokken ble 7 og vi prøvde igjen. Ingen svar. Panikken begynte å spre seg. Hva gjør vi med all bagasjen? Legger den igjen? Sender den fra Panama? finner en boks her? Kjenner vi noen andre her?
Tilslutt fant vi et annet nummer som vi prøvde. Fikk beskjed om at vi hadde ringt feil.
Ventet en time til og prøvde husnummeret nok en gang. Endelig noen som tok telefonen, og hun kunne, når hun endelig skjønte hva vi prøvde å formidle, at hun trodde det var telefonselgere som ringte tidligere. Haha

Uansett, de var våken og skulle vente på oss til vi kom med bagasjen...
Vi bestilte en taxi som aldri kom. Endte med at flyplass-shuttelen til hotellet kjørte oss. Troppet opp på døren med tidenes flyttelass, i verdens største buss. Lurer på hva damen tenkte da hun så en buss med bagasje i oppkjørselen...

Hun er uansett verdens søteste. Var kjempeglad for å se oss, og syns det var kjempegøy at vi hadde møtt Adam i Bergen. Veldig artig. Hun lovet oss at vi skulle få sove på rommet til Adam når vi kommer tilbake.

God stemning, bagasje levert, sekken pakket lettest mulig, pass og billetter på plass, beina på bordet og vi er klar for ferie!

Blir forresten dårlig med bilder fremover, pcer la vi fra oss hos the Zahns, bare paden som blir med på tur.

C&C

Dr. Phil, Universal Studios og tidenes busstur!

2010-05-04T07:53:00.003+02:00

I morges stod vi opp, hev på noe sminke på de røde ansiktene våre (måtte dekke litt av solbrentheten) og bestilte en taxi. Kl 8 måtte vi nemlig være på Paramount, kameraklare for Dr. Phil-show. Etter en time (!!!) i taxi var vi på plass. Første showet handlet om Domestic Abuse. Interessant nok emne, men de snakket bare svada. Vi var litt skuffet. Tror ikke vi fikk mye TV-tid heller. Dvs, bortsett fra da Dr. Phil og Robin skulle gå ut av studioet. "Camilla, nå går de forbi oss!" Camilla ser med stjerner i øynene. "Camilla, du må klappe! Vi er på TV!"

Pause med mat og drikke før vi ble beordret inn igjen for taping nr 2. Show nr to handlet om Runaway Moms. Mye mer spennende enn show nr en.
På veien inn blir vi stoppet av en mann som lurer på om vi kan være behjelpelig og sitte litt rundt omkring. Jada, så lenge vi kommer på tv. Endte med at vi ble flyttet helt i front. Ved siden av ekspertene. HAHA! Var selvsagt alvorlig tema, og vi skjønte ikke at vi satt ved ekspertene før hun plutselig begynte å snakke. Vi prøvde alt vi kunne å holde en stram og alvorlig maske. Spørs hvor bra det ser ut på TV. Kommer uansett på TV på fredag her i USA.

Fikk også med oss en taping av "The lawyers" hvor publikum spør kjendisadvokatene om ting de lurer på. Igjen satt vi rett ved siden av der det skjedde. Bare flask at ingen oppdaget oss, vi orker ikke bli kjendiser nå rett før vi drar.

Klokken 2 slapp vi ut av studio. Fant oss en taxi og kom oss til Universal Studios.
Vi kjøpte oss et to-dager-for-prisen-av-en-pass, sånn at vi er sikker på å få med oss alt :)

Turister.

Wisteria Lane. Huset til Susan Mayer.
Waterworld.

Etter noen timer her, vettskremte etter house of horror, skulle vi prøve oss på kollektivtrafikk på veien ned igjen til byen. Vi ventet tålmodig på buss nr 96:downtown LA. Den kom etter ca 30 min. Betalte og satte oss ned og forventet å være downtown ganske straks. Så feil kan man ta! Etter en og en halv time (!!!) var vi i byen. Tidenes melkerute. Camilla sovnet faktisk.

Etter en lang dag kom vi oss hjem og planlegger å ligge i hagen i morgen. Skal også på et eller annet tidspunkt treffe foreldrene til Adam, som skal oppbevare bagasjen vår mens vi er på tur. Snille folk.

Sees!

LA!

2010-05-03T06:04:00.004+02:00

Da var vi ankommet Los Angeles.

Vi brukte litt tid på å finne oss en plass å bo, og da vi endelig fant en plass møtte vi en mer eller mindre hjelpeløs mann i luken. Han ga oss et rom og vi fant roen. Selv om det ordnet seg ganske greit anbefales det å bestille rom på forhånd.

Vi fant et annet sted på nettet, så morgenen etter bestilte vi en taxi. Tok natt og dag før den dukket opp og underveis kom det en hyggelig mann forbi og reddet oss med en flaske vann. Samme mannen og en kompis prøvde også å hjelpe oss å flytte bagasjen, men vi trenger selvsagt ikke hjelp. "Jeg prøver bare å være en gentleman, og skal ikke ha betaling altså..." "Ja, la gå da. Flytt den bort i solen. Takk."

Etter en time dukket endelig taxien opp. Taxisjåføren lurte på hvorfor i alle dager vi hadde valgt å bo i et så dårlig nabolag som det der.

Neste stedet vi kom på (Ramada Plaza LAX) er veldig fint. Eneste som er kjedelig er at det er litt langt til alt. Vi har taxet rundt omkring. Har tilbragt to dager på stranden nå, og er akkurat passe solbrent.

I morgen skal vi på Dr. Phil og tenker oss til Universal Studios etterpå. Skikkelig turister.

Ungene på Hermosa Beach.

Så langt er dette det vi har opplevd i LA:

Camilla fikk solstikk og helte en halv flaske vann i nesen.
Catharina er reisesjef, mens Camilla står for praktiske tips underveis.
Tilfeldige menn kommer bort og sier en mann nede i gaten truet han.
Etter å ha diskutert øyhopping, har Catharina konstatert at hun har høydekonsert (på norsk heter det sikkert høydeskrekk).
I mangel på flip-flops har Camilla vandret gatelangs barfot.
Mannfolk blir veldig sinte når man ber dem flytte seg littegranne sånn at det går an å komme forbi med bagasjetrillen.

På onsdag drar vi videre til Panama. Gleder oss!

Siste innlegg...

2010-04-29T04:07:00.004+02:00

...fra Minneapolis hvertfall..
Fryktelig masse følelser nå ja. Glad for sommerferie. Trist for å måtte pakke ut av rommet mitt. Glad for å skulle reise land og strand. Trist for å skulle dra fra alle her.
Veldig blandete følelser.

Har hatt 4 fantastiske måneder her borte. Skolen har kommet litt i bakgrunnen til tider, men tror det er fordi det ikke har vært for vanskelig eller for mye å gjøre. Akkurat passe mengder, og med litt sunn fornuft har det ikke vært for vanskelig. Det meste vi har fått karakterer på har vært refleksjoner. Har vært vanskelig å skulle kunne alle fagordene på engelsk, men har kommet oss rundt det ved å forklare hva vi mener :) Lett å være utlending.

Har møtt noen helt fantastiske mennesker. Norske, amerikanske, somalske, nigerianske, mexikanske... Folk fra hele verden. Vet ikke hvor mange av de som faktisk er innom og ser her.. Men her er hvertfall gjengen (håper ikke jeg glemmer noen) som har gjort disse 4 månedene fantastisk!

Marianne: Du har gått meg på nervene, tytt hull i hodet på meg, irritert vettet av meg. Du har fått meg til å le, lært meg mye om hvordan det er å være nordlending, og du har lært meg at tålmodighet er en dyd. Jeg har sikkert vært frekk mot deg, sagt ting litt skarpt... Men det er kun for jeg er glad i deg :D

Camilla: Hva kan man si? Kjente deg ikke altfor godt før vi dro ut i verden sammen. Vi er ikke ferdig å erobre verden enda, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Kan ikke begynne å forklare hvor glad jeg er for at det ble meg og deg som dro :D

Eivind: Vet ikke om det er så mye mer å si enn: MAGI! Jeg har kanskje fortalt deg mer enn jeg har fortalt noen andre her borte. Du har et eller annet ved deg som gjør at jeg orker å fortelle. Det har nok betydd mer enn du tror. Kommer til å savne bilturene til the Bridge, samtalene på kvelden, og de idiotiske kommentarene dine om Bergen. Du er god.

Mildrid: Du er den tøffeste damen i gaten. Sjeldent har jeg ledd så mye som på tur med deg. Du er fantastisk!

Espen: Jeg ler meg i hjel! Medt i mata! Ikke mer å si om det.

Daniel: Fotballstjernen, volleyballcoachen. Bygave-vennen. Komme-på-døren-med-varm-kakao-og-frukt-når-man-er-syk-vennen. Priceless.

Anders: Volleyballstjernen. Liker hvordan du retter på deg selv når du merker du ikke har nok engasjement. :)

Madeleine: Du får aldri bære pizzaen igjen. Smakte godt, og jeg ler enda!

Silje: Alltid like flink å være den som hele tiden snakker engelsk, til tross for at vi gjerne er 10 som snakker norsk og en som ikke gjør det.

Elisabeth: Eneste allierte fra Bergen. Eg belitar meg ikkje. Godt å ha støtte i ryggen når man prøver å høre en Brann-sang på vors. Sees på Lost!

Martin: Dancing king. Kommer du til Bergen for en sving?

Emily: Kun de beste amerikanerne får være en del av den norske flokken. Du er en av de. Eneste faktisk :)

Magnus: Gikk sine egne veier, og var fantastisk å møte på i gangen. Alltid en fantastisk historie om et eller annet. WE ARE THE MUSHROOMS!

Stefan: Tyskeren med kameraet. Aldri sett noen ta så mange bilder og være så entusiastisk. Tidenes latter, må nødt å le med.

Maren: Tyskeren som har blitt like god i engelsk som norsk. Vi snakker norsk og hun svarer på engelsk. Sorry for vi ikke var så flinke å snakke engelsk hele tiden.

Mari: Festbæsjen. Skap-bergenseren. Gleder meg til du tar med deg Guiness og kommer der du hører hjemme.

Henrik: Stillheten selv som plutselig kommer med fantastiske kommentarer. Synger ikke, for mamma har sagt at han helst ikke bør.

Ok, nok takketale. Uansett.. Gleder meg allerede til reunion.

GOD SOMMER!

Frustrasjon og mangel på motivasjon

2010-04-19T01:03:00.005+02:00

Mye skole om dagen. Slår meg med ujevne mellomrom at det faktisk er derfor jeg er her. Har vært relativt slapt til nå, med skole tirsdag og torsdag og praksis en gang i uken. Noen oppgaver i ny og ne, men ikke mer enn at det har gått rimelig greit for seg.

Nå er det siste uke med skole. Siste dag i praksis i morgen, skole tirsdag (dvs, vi skal på avslutning på pizzasjappen) og skole torsdag. Torsdag skal også to oppgaver på 10 sider hver inn. Uken etter er final exam week. Jeg har to eksamener tirsdagen.

Sånn ser mine to siste uker ut. Jeg har sittet her i hele dag og prøve å få noen ord på papiret, eller skjermen om du vil. Bare avbrutt av en faktisk ganske underholdende fotballkamp, har jeg sittet her i hele dag. Og har skrevet en side. EN side.

Tankene mine her helt andre steder. For å være nøyaktig, de er her:

På stranden i Belize...

Så nei, jeg har ingenting å klage over... Må bare samle tankene, få ned de nødvendige sidene og levere. Er tross alt 9 dager til sommerferie, 20 grader ute og dere hjemme har snø.

Ok, var ikke så gale likevel. Snakkes om 9 sider.

Praksis på The Bridge..

2010-03-31T00:18:00.004+02:00

Nå har jeg bare 4 dager igjen i praksisen her borte.. Tenkte kanskje noen er interessert i å høre hvordan det har gått. Hvis ikke dere er interessert kan dere egentlig bare slutte å lese her. :)

Hvertfall, jeg har vært på The Bridge for Youth. Det finnes mange forskjellige programmer der, men jeg har bare vært på Emergency Shelter Program. Det er et tilbud for ungdom mellom 10 og 17 hvor de er i 3-5 dager. Målet til the Bridge er familiegjenforening. Mange av ungdommene som kommer innom har blitt kastet ut hjemmefra, rømt, banket, voldtatt... You name it, disse kidsene har opplevd og sett mer enn de fleste norske ungdommer kan tenke seg.

Jeg har hatt noen dager "på gulvet" og noen dager på loggrommet, som er stedet hvor alle krisetelefonene kommer. På gulvet henger man med ungdommen, prater med de og hver dag har de to gruppeaktiviteter hvor de snakker om hva som har skjedd og hva som skal skje fremover. Det er ganske overraskende hvor oppegående mange av disse ungdommene er! Mange av de er utrolig reflekterte og gjennomtenkte, men andre ikke helt skjønner hva de holder på med. Å være "på gulvet" kan være en utfordring. Senest på lørdag var jeg der. I 1o timer for å være på den sikre siden. :P Gruppen som var der var helt på styr. Det fantes ingen respekt, ingen grenser for hva man trodde var OK å si og gjøre og et støynivå uten like. Vi prøvde å ha gruppe, men det var helt håpløst.

En av grunnene til at denne gruppen ikke fungerte var at det var en søskenflokk der. To tvillinggutter på 10 og storesøster på 12. Pappaen skal sitte i fengsel i 10 år og mammaen er en bipolar dame (http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse) som ikke har noe sted å bo. Det betyr at hun akkurat nå bor på et shelter med sine tre villstyringer. Tvillingene higer etter oppmerksomhet og storesøster kjefter og smeller. Dette tok selvsagt all oppmerksomheten vekk fra de andre ungdommene som var der og ingen fikk egentlig noe ut av det. Det endte med at ene tvillingen ble kastet ut av The Bridge. Han truet med å være voldelig og var i noen tilfeller ganske voldelig med sine søsken. Gutten er 10 år og nå er han blitt nektet å komme tilbake til the Bridge for han er voldelig. Det vil si at han er gitt opp av folkene på Bridge. Hallo i luken?!?! Gutten er 10 år! Hva skjedde med å hjelpe han? Hva skjedde med å ta han i armen og si "Skjerp deg?". Her har man ikke lov å være borti folk, ikke lov å kjefte og ikke lov til noe som helst. Eivind, trønderen som jeg er sammen med på praksisen, fikk ansvaret for denne lille 10åringen en stund mens vi ventet på at mor skulle komme. Han behandlet gutten sånn som man ville gjort hjemme og hele han forandret både oppførsel og toneleie ovenfor Eivind. Good job, Eivind! Gutten higer etter grenser, oppmerksomhet og hjelp. Han fikk ikke mye av det noen steder.

I 3 dager har jeg også sittet og svart krisetelefoner. På engelsk. Som om det ikke er nok at det sitter et menneske i andre enden og er livredd for kjæresten som banker henne eller ikke har noe sted å gå, så må du ta hele greiene på engelsk. De to første dagene der var rett og slett utrivelige. Jeg kvidde meg til å svare telefonen og satt og håpet de 8 timene skulle fly avgårde uten at telefonen ringte. Den tredje dagen gikk mye bedre og jeg svarte litt flere telefoner enn de to første dagene. Har heldigvis ikke fått de verste samtalene enda... *Bank i bordet*

Ble litt rotete dette her, men nå vet dere hvertfall hva jeg driver med :)

Lærer mye om hvor godt vi egentlig har det i Norge, og tror nok en del ungdommer hjemme kunne fått seg en lærepenge ved å være der i en dag og to.

Hvis dere fremdeles er nysgjerrig på The Bridge kan dere se her: http://www.bridgeforyouth.org

Snakkes!

Kristenleir i Spring Break

2010-03-21T18:28:00.006+01:00

Da var en uke i Alabama overstått. Vi har hatt spring break denne uken og den ble tilbragt på en misjonstur med menigheten her. Marianne, Mildrid og jeg meldre oss i utgangpunktet på for å gjøre noe annerledes og for å hjelpe noen som trenger det. Etterhvert som vi nærmet oss avreise ble vi mer og mer klar over at det faktisk var en kristenleir vi hadde meldt oss på. Vi måtte til og med signere på å oppføre oss som gode kristne i en uke. Vi lagde selvsagt en scene og fikk fortalt hva vi mente om det. For å gjøre det helt klart, vi har ikke noe i mot at folk er kristne eller noe som helst, men mener heller ikke det er nødvendig å være kristne for å hjelpe noen.

Uansett, vi signerte tilslutt. Det er jo i utgangspunktet brudd mot det å være en kristen for vi løy.

Søndag morgen (i den grad man kan kalle 03.30 for morgen) dro vi på flyplassen. Det viste seg fort at amerikanere ikke reiser så veldig mye, og at de er mer en over gjennomsnittet opptatt av å fungere i gruppe. Alle må gjøre alt samtidig og alle må vente på alle. Etter innsjekking, i gruppe, gikk vi til gaten og i det sekundet de åpnet dørene stod samtlige Augsburgere i kø for å komme inn på flyet. Med unntak av 3 trøtte nordmenn som ikke hadde noen planer om å reise seg før det var helt nødvendig. Det resulterte selvsagt i at hele gruppen stod og vinket oss bort til dem, og vi vinket tilbake. Det stresset gjengen og det ble litt panikk i kulissene. Skulle ikke normennene være med? Kom de til å rekke dette?
Vi rakk det.

Vi kom oss tilslutt på plass, som gruppe, og fant ut at vi faktisk skulle bo i en trailer i en uke. I en trailerpark. Spennende. Alle amerikanerne stupte i dusjen og fikk sminket seg på nytt, mens vi 3 sløve nordmennene fant oss et pledd og la oss strak på plenen. Det var jo sol! Vi fikk en del rare blikk, men etterhvert var det noen som turde å nærme seg oss og syns egentlig det var en god ide.

Mandag dro vi på båttur i Mississippi-elven. Det var fint nok det, men helt vanvittig kaldt.
Etterpå trodde vi at vi skulle på stranden, men det viste seg at vi først måtte se på noen ting som visst var viktige. Vi stoppet i en stor skog og alle amerikanerne måtte opp i et tre. Som gruppe. Vi måtte vente på at alle hadde kommet seg opp og alle hadde kommet seg ned.
Nå skal vi vel på stranden? Sorry, nå skal vi se på en festning. Den var pitteliten og ikke særlig fin, men overentusiastiske amerikanere var fra seg av begeistring.

Kan vi dra til stranden nå?

Vi kjørte videre og tilslutt endte vi på Dauphin Island. Her skulle selvsagt 40 amerikanere på do så vi tre andre stakk avgårde på vår egen vandring mot stranden. Her ble vi liggende i et par timer for å prøve å se litt mindre blå ut.

Tirsdag var første arbeidsdag. Vi ble kjørt til en annen trailerpark og Miss Mildrid, lederen vår, delegerte arbeid. Vi hadde mye å gjøre, men ingen verktøy. I tillegg skulle sjefen sjøl, mister Robert, ha alt gjort på sin egen måte så sparklingen tok litt tid. Veldig lang tid for å være ærlig.
Uken gikk fort for Marianne og meg som satte opp vegger. For de stakkars menneskene som brukte 4 dager på å sparkle og gå over med sandpapir må det ha vært en lang uke.

I tillegg til å stå opp klokken 06.30 hver dag (06.00 for de som hadde frokosttjeneste) har vi stappet i oss alt for masse mat, ledd ufattelig mye av oss selv på kristenleir, hatt masse diskusjoner med både amerikanerne og muslimene på turen, ledd enda mer av oss selv på kristenleir og opplevd hvor stor forskjell det er på nord og sør i USA.

Sjefen for opplegget var en selvlært mann med begrenset kunnskap om annet enn det som han så rett rundt seg. Han visste ikke hvor hverken Norge eller Somalia var. Han fortalte oss at bestemoren hans hadde Alltimers (hun var sikkert alle tiders, men er det en diagnose?). Han fortalte stesønnen sin på 4 år at hvis ikke han sluttet å grine så måtte han bli med han bak huset. Han fortalte stedatteren sin at hun måtte komme seg på hodet ut av kjøkkenet, hun hadde ingenting der inne å gjøre for hun var "nobody." Han fortalte røverhistorier hele dagen og amerikanerne slukte det rått. Kjekt for de, irriterende for alle andre som så rett gjennom han.

Vi har hvertfall ledd mye. For eksempel av Mildrid som på onsdag klarte å forsove seg til frokost. Torsdag hadde hun frokosttjeneste og var klar som et egg. Stod opp og lagde seg kaffe for hun var av en eller annen grunn ufattelig trøtt. Satte seg på terrassen for å ta en røyk og drakk den sterkeste kaffen i manns minne. Lurte selvsagt litt på hvorfor ingen andre kom og lagde frokost. Var det kanskje en beskjed hun hadde gått glipp av? Etter 40 min (FØRTI MINUTTER) kom en av de søte muslimske jentene ut for å gå på do. Hun ser Mildrid sitte der og spør hva i alle dager hun sitter der for. Nei, hun skulle lage frokost. Men Mildrid, klokken er kvart på 5!
Jaja, får gå og legge meg igjen da. Det viste seg å bli nokså umulig å sovne igjen etter å ha drukket så sterk kaffe at hun nesten måtte spise den med skje.

Herlighet for en gjeng. Vi har blitt overrasket over mange mennesker, og jeg tror nok mange har blitt overrasket over oss. Vi har lært utrolig mye av de tre jentene fra Somalia og en hel haug med ting vi trodde vi visste om islam og muslimer har blitt avkreftet. Vi har også lært mye om at amerikanere er kanskje ikke SÅ stolte av landet sitt og hvordan de fungerer som vi gjerne tror.

Som bildet under viser endte denne kristenleiren med at jeg ble muslim.

Gode minner, angrer ikke et sekund på at jeg ble med på Alternative Spring Break. Selv om vi har måtte be for maten, gå rundt i gruppe som en saueflokk og bodd i en trailer i en uke har vi så ufattelig mange gode historier og så mye lærdom at jeg hadde reist igjen uten å tenke to ganger!

Bror på besøk!

2010-03-08T19:55:00.002+01:00

Da var en hel uke med besøk over. Gikk utrolig fort, og da jeg sendte han hjem igjen føltes det som om jeg akkurat hadde hentet han.

Har uansett hatt en veldig fin uke. Didrik har fått kvittet seg med noen penger på Mall of America, og jeg måtte prøve å holde følge så jeg fikk brukt litt jeg også.

På onsdag dro vi på kasino. Den eneste som i grunnen ikke hadde lov å være der, var den eneste som vant. Kjekt for ungdommen det. Ikke fullt så gøy for oss andre som måtte sponse det! Jeg vant ikke en krone. Ikke en dollar heller for den saks skyld.

Etterpå dro vi på Jeff Dunham-show. Var veldig bra! Tror hvertfall broren koste seg!

Ellers har vi vært på kino to ganger. Første gangen var den dagen Didrik kom.. Tror ikke han fikk med seg veldig mye av filmen, han sovnet hvertfall en del ganger. Veldig morsomt å se på!

På fredag var vi på premieren på Alice in wonderland og bortsett fra at vi satt nesten helt fremst var det veldig bra. Litt vondt i nakken, men det får vi ta med!

Vi har også vært på the Cheesecake factory og fått i oss noen vel fortjente kalorier. Herlighet, tror ikke jeg skal gå dit for ofte. Digre kakestykker som man ikke klarer å slutte å spise. Lå ikke mye mat igjen på fatene våre.

Mat har vi fått nok av på alle måter. Spist mye ute på alt fra Hardrock Cafe til kinesisk. Jeg har fått spist litt av hvert.. Didrik har stort sett spist hamburger eller pizza. Sunn, variert kost med andre ord. :P Er man på ferie, så er man på ferie!

Hatt en veldig fin uke, kjekt å se noen hjemmefra! Så om noen føler for en ferie til Minneapolis er det bare å gi en lyd!

Nå er det en uke med skole og praksis, så er det spring break. Da fyker Marianne, Mildrid og jeg til Alabama. Var på møte forrige uke med gjengen som skal dra, og vi ble bedt om å skrive under på noe som sa at vi skulle oppføre oss som gode kristne eksempler. Vi styrte greit unna akkurat det. Er også meningen vi skal delta på gruppesamtaler på kvelden for å dele våre tanker og følelser om det som skjer. Blant annet skal vi snakke om viktigheten av å lytte og viktigheten av å innse at folk er forskjellige. Javel. Mulig jeg ikke deltar på det altså. Ikke for å være sløkket altså, men kjære folk. Dette landet er bygget på grupper og jeg blir helt svimmel av det. Gje meg en pause.

Gleder meg uansett til litt varme på kroppen. Fint vær og sol har vi, men skal bli fint med shorts-vær i en uke.

Snakkes plutselig!

New York, New York!

2010-02-23T22:27:00.002+01:00

Da var vi vel hjemme fra New York.

Jeg dro sammen med Camilla og Eivind, som er representanten fra Trondheim. Vi kom oss selvsagt med flyet og sånt, fikk bagasjen og alt var på stell. Fant oss en taxisjåfør som påstod han visste hvor vi skulle og satt oss inn i bilen. Turen skulle ta 20-30 min. Etter 2 og en halv time var vi endelig fremme. Viste seg veldig fort at han ikke på noen som helst måte visste hvor vi skulle. Satt i 2 timer i telefonen med en eller annen som skulle prøve å hjelpe til. Hjelpeløst. Etterpå krevde han selvsagt tips... Han fikk ikke så mye..

Endelig fremme fikk vi oss noe mat av Sveinung, som vi bodde hos. Eivind var litt skuffet for han måtte spise veggisburger siden han hadde drømt om KJØTT siden vi forlot Minneapolis..

Fredag gikk med til sightseeing. Vi så, tror vi, alt vi trengte å se. Det inkluderer gudinnen, Empire State Building, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square og Rupert! Vennen til David Letterman altså. Jeg har en greie for kjendiser og blir litt satt ut av å preike med folk jeg har sett på TV så jeg turde ikke en gang spørre om vi kunne ta bilde. Føltes ikke helt naturlig å skulle spørre kassemannen i kiosken om vi kunne få lov å ta bilde med han. Endte med at Camilla spurte og han svarte selvsagt ja. Takk, Camilla!

På kveldingen måtte Sveinung være flink student og dro på skolen. Eivind, Camilla og jeg spiste middag og møtte han igjen på et sted hvor det normalt sett pleier å være 3-4 band som spiller. Det var det ikke denne kvelden. Vi endte opp med to maksimalt fornøyde gutter ettersom det viste seg å være strippekveld. Jaja. Kjekt for ungene.

Lørdagen ble det litt shopping. Eivind hamstret like greit 13 t-skjorter.. Fort gjort.

Til middag dro vi på en helt syk indisk restaurant. Det var 4 helt like restauranter i et bygg, og i det de så at vi nærmet oss trappen kastet 4 mannfolk seg ut av dørene og kranglet ganske høylytt for å kapre oss. Vi kom oss inn en plass og fikk mat. Hele lokalet var dekket av lys og andre greier som hang fra taket så vi måtte bøye oss for å komme frem. Det var forøvrig en BYOB-plass. Det betyr Bring Your Own Booze, noe som igjen betyr at du kunne ha med deg den drikken du ville ha. Festlig. Viste seg ganske fort at dette egentlig var et hurtigmat-konsept. I det du hadde tømt fatet ditt rev de det fra deg. Selvsagt da veldig festlig å sette fra seg noe for så å forte seg å ta det opp igjen.... Kelneren kom løpende ut fra lysjungelen, bråstoppet og så veldig forfjamset ut. Veldig morsomt.

Som de gode nordmennene vi er ble vi etterhvert et ganske irriterende følge. Vi er vant til at alt er svindyrt, noe det ikke var der, så her skal alt spises opp. I tillegg måtte ALL vinen vår være tømt før vi skulle reise oss. Vi hadde tross alt betalt 3 dollar per flaske! Tvang ned alt som var på bordet, til stor frustrasjon for de som skulle rydde etter oss. Ventet og ventet og ventet, og tilslutt kom bare regningen på bordet. På tide å gå.

På kvelden dro vi på basketkamp i Madison Square Garden. Jeg syns det var fantastisk og koste meg max. Tror Sveinung koste seg også, men Camilla og Eivind syns det ble litt lenge med ekstraomganger og X antall time out'er. Tapte tilslutt med ett poeng.

Turen videre gikk til en plass som het Fette Sau. Faktisk. Her fikk vi svære kanner med øl som skulle drikkes av syltetøyglass. Artig plass, og veldig annerledes enn alle andre plasser jeg har vært.

Søndagen startet veldig bra. Fikk sovet litt utpå dagen og spist frokost på Manhattan. Etterhvert fant vi oss en taxi til flyplassen. Trodde 35 min skulle holde ut dit. Det gjorde det visst ikke, for vi kom 10 min for seint til innsjekking av bagasjen, så enten måtte vi la bagasjen stå i NY eller så måtte vi vente til neste fly som gikk tre timer etter. For Eivind med sine 13 nye t-skjorter var valget enkelt. Vi ventet.

Kom oss endelig hjem, og gjett en gang hvem sin bag som manglet. Riktig. Den med alle skjortene. HAHA.

Klokken ble godt over midnatt og taxien fra flyplassen tar ca 20 min. Det forutsetter selvsagt at sjåføren vet hen han skal. Vi fikk en som ikke var helt sikker, men han hadde i det minste GPS. I utgangspunktet er det ikke så vanskelig å holde et øye på veien og et på GPS'en. Problemet var at sjåføren bare hadde et øye. Vi endte langt vekk fra der vi skulle til tross for at Eivind pekte og viste (ja, han viste riktig vei). Unge lovende Kjønsvik fikk hisset seg et par tre ganger, og tilslutt kom vi oss hjem. Sliten, varme og ekle etter lang og frustrerende tur.

Uansett, var verdt alle pengene, svetten, frustrasjonen og alt det andre. New York er en fantastisk by og 3 dager er altfor lite til å gjøre alle tingene man har lyst til.

Konklusjonen er at det ikke er siste gang jeg drar dit!

Takk for turen folks!

CHICAGO!

2010-02-02T06:47:00.004+01:00

Onsdag kveld fant Marianne, Camilla og jeg ut at vi skulle til Chicago. Kjøpte de billigste billettene vi fant, et like billig hotell og ventet ganske nøyaktig 18 timer før vi dro. Impulsivt og fantastisk artig!

Kom oss med flyet, fant oss et tog som tok oss inn til byen og hadde full kontroll. Gikk gjennom undergangen for å komme oss opp til hovedgaten og løp rett på to jentegjenger som nok ikke var BFFs. Fott.Trasket gjennom byen med en enorm bag mellom oss og var sikre på at vi var på vei i riktig retning. Det var vi forsåvidt, helt til vi fant ut at vi gikk i ring. Jeg syns jo selvsagt at Chicago er en fantastisk fin by og måtte ta et bilde på veien. Note to self: Ikke gjør det seint på kvelden i en mørk by uten å ta av blitzen.
Jeg trykte i vei og fikk et helt OK bilde. En mann kom mot oss og ropte noe greier uten at jeg egentlig fikk med meg hva eller hvorfor... Helt til han skulle gå forbi og jeg syns han kom VEL nærmt. Jeg stoppet litt og flyttet meg litt til siden. Det hjalp ikke. Fikk meg en god lusing midt i solar plexus og beskjed om å "get the fuck out of my way, bitch." Oi, sorry.. Jeg glemte det var din vei. Min feil og vel fortjent!

VELKOMMEN TIL CHICAGO!

Uansett, kom oss tilslutt til hotellet og lempet fra oss sakene før vi dro ut igjen for å få oss noe mat. Selvsagt finnes det en døgnåpen diner i Chicago. Jeg bestilte meg en, det jeg trodde var liten, sandwich og fikk et diger burger med pommes frites. METT!

Fredag sov vi lenge før vi startet oppdagelsesferden. Gikk og gikk i det kalde været helt til klokken ble 16.30 og vi ville opp i Willis tower (Det som før het Sears). På veien fikk jeg meg selvsagt en Dunkin Donut! LYKKEN kommer i form at en glazed donut!

Etter å ha stått i kø VELDIG lenge kom vi oss endelig til toppen. Der hadde de for sikkerhet skyld bygget en altan i glass. Ingenting, INGENTING, i mitt hode tilsier at det er naturlig å drive og henge og slenge 400 meter over bakken på en tynn glassplate. Jeg gjorde det likevel til slutt, men bildene viser dessverre ikke hvor redd jeg var eller hvor langt ned det egentlig er. Var uansett en veldig nær døden opplevelse for meg.... Kanskje enda verre enn da vi var i den ballonggreien i Berlin, Renate. Mhm..

Etter å ha sett døden i hvitøyet en stund dro vi videre til TGI Fridays for å spise kjøtt og teste drinkene. Veldig vellykket.

Lørdagen ble i korte trekk brukt til shopping og champagne. Nok om det egentlig.
Denne flokken på tur til Chicago er den rareste flokken jeg har sett! Det skal være Snickers og Twist! Herlighet, mange gode historier som ikke egner seg på trykk.

Søndag gikk med til soving, Cheesecake Factory, film, mer shopping for noen og mer mat. Deilig søndag i deilig by.

Mandag morgen dro vi tilbake (ja, er med vilje at jeg ikke skriver "hjem" :) ).

Har hatt en legendarisk helg med legendariske mennesker. MYE minner, mye gode historier, mye latter, mye gåing, enda flere historier og minner og en haug med gode tanker!

Dødsangst!

2010-01-30T18:24:00.000+01:00

Snoooow!

2010-01-24T18:59:00.002+01:00

I går var vi og akte! Fantastisk!

Etter å ha ventet veldig lenge på transporten kom en gul skolebuss og hentet oss. En sånn stilig som man ser på film! :)

Vi kjørte i 40 min og da vi kom frem fikk vi beskjed om at hele greien var stengt siden det regnet sånn. Regnet? Tydelig at de folkene aldri har vært i Bergen...

Uansett, Jim, den fantastiske mannen, forhandlet, maste og kjeftet sikkert litt og det endte med at de åpnet akegreiene kun for oss.

Vi fikk hver vår tubeting, sånn som man kjører på vannet med, stilte oss på båndet som tok oss til toppen av "fjellet" og føk nedover. Vanvittig kjekt! Jeg er en stor unge. Veldig entusiastisk og veldig ivrig. Adrenalinet på topp og mange gode mennesker. Good times!

Og ja, jeg har fått ny regnbukse. Therese kjøpte til oss på Target. :) Snillesen..

Vikings-Cowboys 34-3

2010-01-19T01:24:00.004+01:00

Har prøvd nå i et helt døgn å laste opp en kort film fra kampen i går, men det ser ikke ut til å gå..Dere får kose dere med to bilder istedenfor! :)

Som sagt, var på kamp i går. Det var ganske sinnsykt. Fra vi kom inn til vi gikk var det et enormt lydnivå og helt vanvittig mye å se, høre, smake og føle på. Kampen varte i 3 timer og jeg kjedet meg ikke et sekund.
63.500 mennesker, playoff og 34-3 seier. God stemning. GO FAVRE! Han hadde forøvrig 4 touchdownpasninger i løpet av kampen. Fin type.
Og ja, etterhvert skjønte jeg litt regler og sånn og da ble det enda kjekkere!
Fikk meg den obligatoriske skumfingen og et lite håndkle vi stod og viftet med. Nydelig.
Anbefaler dere alle å dra på en kamp en gang, selv om dere ikke kan reglene! God stemning, mange folk å se på, mye lyder, musikk og alt annet som er amerikansk. :P Ja, det vil også si feite folk, høylytte folk, skrikende folk, frekke folk, fine folk, tynne folk, rare folk, lyse folk, mørke folk.. Dere skjønner tegningen.

PUUH!

2010-01-14T23:39:00.004+01:00

Skrev et langt innlegg tidligere i dag, men det forsvant bare.. Prøver igjen nå..

Orientation week ble avsluttet med middag for hele utlendingsgjengen hjemme hos Jim. Jim er han som har hatt ansvaret for oss hele uken. Vi fikk masse god mat og koste oss max. Spilte spill og drakk brus og i det hele tatt :P

Jim fikk en veldig intern gave av oss og det ser ut som den falt i smak...

På kvelden gikk reiste vi inn til byen og fant oss en lokal pub og hang ut der. Noen lengre enn andre. Eivind og jeg måtte hjem tidlig for vi skulle på praksisgreiene på lørdagen. Var der fra 10-17 og fikk altfor masse info om altfor mange ting. Går seg vel til det også...

På kvelden var det på an igjen med vors og byn. God stemning og alle utlendingene fikk "være i fred" en siste kveld før alle amerikanerne dukket opp.

På veien hjem hadde vi alle en nær døden-opplevelse. Dørene stenger 0130 eller rundt der her og da skal selvsagt hele Minneapolis og halve St. Paul ha taxi samtidig. Greit nok å vente på taxi, men det var så kaldt at jeg var sikker på min siste time var kommet. Herrefred. Tilslutt kom det en snill somalier og kjørte meg hjem (nei, jeg var ikke alene)..

Tirsdag hadde vi vår første time. Gikk greit og vi forstod hva som ble sagt :P Fikk en haug med oppgaver som skal gjøres og ble sendt hjem med lekser. LEKSER! Trodde aldri jeg skulle gjøre en lekse igjen. Så feil kan man ta.

Onsdagen ble brukt på Mall of America og jeg fikk kjøpt meg enda noen nye sko. Flaks for meg.

På kveldingen var jeg og Eivind på praksisen igjen og fikk enda mer opplæring og info. PUH!

I dag har vi hatt to forelesninger igjen. Den første fra 1150-1320. Den går selvsagt uten pauser. Greit nok, hadde det ikke vært for at neste time begynner 1330. Hvor? På andre siden av campus. Camilla og jeg måtte frem med kartet for å finne frem. Seriøst.

Vi rakk akkurat å gå på do før neste forelesning begynte. Den skulle vare til 1630 (!!) og hadde en foreleser som snakket på både inn- og utpust. Herlighet, sliten i hodet av å tenke på det.

Siden Camilla og jeg hadde vært flinke og trene før forelesning, fortet oss hjem og dusje og dratt til timen hadde vi selvsagt ikke fått spist noe. Takk Gud (eller noen andre) for automatene med diverse snacks. Tror jeg skylte blodsukker der en stund, var hvertfall langt i minus.

Nå ligger jeg her og venter på at Therese skal komme og hente oss sånn at vi kan gå på enda en fest. Må være såpass.. :P I morgen blir det fest igjen med utlendingene her og lørdag holdes t hellig, før vi stikker avgårde på fotballkamp på søndag. Playoffs visstnok. Blir sikkert kjekt det øyeblikket jeg forstår reglene.

Uansett, til dere i klassen som eventuelt leser dette; jeg vil ikke høre et ord om at dere har mye å gjøre. Dere vet ikke hva skolearbeid er før dere har vært her. Så kos dere med eksamenslesingen frem til februar og send noen tanker til de stakkars menneskene som må ha LEKSER! (Og som må gå på Mall of America flere ganger i uken, må dra til New York på helgetur, må gå på utlendingfester hver helg, må på fotballkamp, må ha ca. 1 min til klasserommet, osv osv osv...)

:)

2010-01-07T22:57:00.003+01:00

Nå er vi midt i orientation week og får veldig mye info.. Blir litt tung i hodet til tider, men tror det går seg til :)

På tirsdag var Therese, Camilla og jeg på en outlet litt utenfor byen. Der var det salg så var enda billigere enn det trengte å være. Nesten gratis med andre ord. Jeg kjøpte meg et par nye shox til 90 dollar. Altså 550kroner. Kjedelig for meg. Fikk kjøpt litt gensre og sånn i tillegg så nå tror jeg at jeg har det jeg trenger en stund. Helt til jeg finner enda mer jeg absolutt trenger. :D

Vi brukte hele dagen der oppe og koste oss gløgg ihjel!

På veien hjem svei jeg av 100 dollar på Target siden vi var så heldige å bli kjørt helt til døren av Therese. :D luksus!

I går var jeg på praksisplassen min også.. Jeg og Eivind, han ene trønderen, var der på sånn introduksjonsgreie. Fikk altfor mye informasjon om altfor mange ting vi ikke skjønte noen ting av, men det vi fikk med oss virket veldig spennende. Jeg skal være på noe som heter Bridge for Youth (www.bridgreforyouth.com). Det er et sted hvor ungdom som er hjemløse eller av en eller annen grunn ikke vil/kan være hjemme kan komme til. Her kan de sove, snakke med noen, være stille sammen med noen, få hjelp til diverse ting eller bare henge ut. Det er visstnok 500 hjemløse ungdommer her så travelt blir det. Det er ikke 500 innom om gangen altså, men er mange. Det er veldig mange frivillige som jobber der i tillegg til de 55 ansatte. Det er også en del sånne som oss, som er der i forbindelse med skolen. Vi fikk beskjed om at her var det ikke noe "stå og se på-"greier, vi kom til å bli kastet rett ut i det. Hun søte damen som var sjef der sa også at vi kom til å føle oss hjelpeløse, utilstrekkelige og maktesløse. Kjekt å vite. Blir spennende dager der borte! Gleder meg til å komme i gang, samtidig som jeg gruer meg veldig til å oppleve alle de forskjellige skjebnene. Er ikke akkurat norske forhold her borte. :S

Skal oppdatere dere på hvordan det går..

I dag har vi ikke gjort noe spesielt egentlig.. Fått mer introduksjon.. Sikkerthetsfyren var innom og fortalte om hvordan vi skulle være streetsmart og kunne i samme åndedrag fortelle at 3 somaliere ble drept rett borti gaten her i går. Til opplysning kan jeg også fortelle at utenfor Mogadishu (som er hovedstaden i Somalia) er Minneapolis det stedet hvor det finnes flest somaliere. Så vet dere det.

I morgen skal vi hjem til han ene læreren og spise middag. Sånn gjør de det her visst.

Etterhvert vil Camilla skrive noen ord her og for de som lurer på hvordan hennes praksis går..

Until then, snakkes plutselig!

Nett på rommet!

2010-01-05T18:24:00.004+01:00

Da har jeg endelig nett på rommet og kan oppdatere dere som er interessert.

På søndag kom en kar, Jim, og hentet oss på hotellet. Han var altfor sein og vi var fryktelig kalde. Vi fortalte han om kjendisen vi så på hotellet og han kom bare ikke over at vi ikke hadde spurt han hva han het. Tror muligens han er litt større for dem enn for oss.

Vi kom oss på skolen og fikk nøkler til rommene. Jeg og Marianne, som er en utemmet jente fra Harstad, bor sammen med to amerikanere som vi ikke har møtt enda. Rommet er ikke veldig stort, men større enn jeg forventet.

Sånn ser det ut. Vi har vært på IKEA og kjøpt oss likt sengetøy. Kjekt for oss. I tillegg til sengene har vi en pult og en kommode. Snakker om simple life. Tror det skal gå greit likevel.

På det andre rommet, som er litt mindre, bor det to amerikanere som sagt. Tror de dukker opp i løpet av helgen.

Etter shopping og litt rydding på rommet fikk vi middag på skolen. Alt var selvsagt fritert. Det pleier visst ikke å være sånn, men...

Vi er 13 norske som er kommet, og 2 tyskere. De syns det er veldig kjedelig at vi er så mange norske som glemmer å snakke engelsk sånn at de forstår. Sorry.

På kvelden gikk vi på en pizzaplass og tok noen øl. Var ikke alle som kom før i går, så vi var vel en 7-8 stykker.

Trivelig gjeng hvertfall.

Mandag morgen ble vi kjørt til en bagelplass, som forøvrig tok 3 min å gå til. Noen i bedre form enn andre etter gårsdagens øldrikking. Alt er betalt første uken så Jim spanderte frokost på alle mann. Jeg og Camilla er godt fornøyd med det.

Etterpå tok vi t-banegreien til Mall of America. WOW!

Vi var der kanskje 4 timer og klarte ikke komme gjennom 1.etasje en gang... Enormt. Inne var det selvsagt tivoli og wedding chapel og alt du kan tenke deg. Til og med Bubba Gump Shrimps!

Tror vi kommer til å tilbringe en del timer der. Eneste som er kjedelig er at vi må ha enormt med klær på når vi er ute og så kommer vi inn der og svetter som en gris. Noe må man visst ofre :)

Klær og sminke og alt er mye billigere her hvertfall så tror jeg må ha to kolli på veien hjem.

Etter middag på skolen gikk vi på basketkamp. Skolelaget spilte så vi måtte nesten gå og heie. Var ikke så mange folk på kamp egentlig (ca like mange som på Ulriken-kampene :P), og de var ikke spesielt gode, men var kjekt likevel. De vant hvertfall!

I dag vi også ordnet litt praktiske ting, som studentkort og postboks. Så for alle de som har tenkt å sende meg kort og pakker med sjokolade, leverpostei og makrell i tomat, så er dette adressen:

Catharina Furnes

Campus Box 2738

731 21st Ave S

Minneapolis MN 55454-1338

Gleder meg allerede til det dukker opp noe! Regner med det ikke tar så fryktelig lang tid?!?!

Nå skal Camilla og jeg treffe Therese og så skal vi på en eller annen outlet. Kjedelig for oss :)

Første dag i Minneapolis!

2010-01-03T00:04:00.004+01:00

Da var vi her!

Flyturen gikk relativt smertefritt. Vi satt av en eller annen grunn inne i flyet i to timer i Amsterdam uten å flytte på oss. Grunnen kan jeg dessverre ikke fortelle for jeg var stupings og sov i to timer.. Fikk ikke med meg hva de sa.

Tok uansett igjen de to timene på veien bort og var bare noen minutter forsinket til Minneapolis. Gikk fort og greit gjennom passkontrollen og bagasjen var allerede på båndet da vi kom ut.

Spanderte på oss en taxi inn til hotellet og tok en velfortjent kvil. Vi klarte ikke ligge så veldig lenge, altfor rastløs. Så vi prøvde oss på en aldri så liten gåtur. Og det var KALDT! Vondt i ansiktet og vondt på hendene! Heldigvis oppdaget vi ganske raskt systemet med broer mellom alle bygningene. Så slapp vi å være ute! Flaks :)

Har allerede skaffet oss amerikansk simkort. Jeg kan nås på +1 612 481 0736. Helst mellom klokken 7 om kvelden og 7 om morgenen amerikansk tid (som er 7 timer etter dere hjemme). Her i dette fantastiske landet må man nemlig betale for å motta både samtaler og meldinger. Flott det. Uansett betyr det at dere (helst) må ringe mellom klokken 2 på natten og 14 på dagen. Ser helst det blir så nærmt 2 på natten som mulig ettersom jeg ikke kommer til å stå opp klokken 6 om morgenen. Eller 7 for den del. :P

Etter å ha luftet oss en pitteliten stund handlet vi et brød (som stort sett var luft, altså en fis og så sulten igjen) og gikk tilbake på hotellet. Camilla måtte også innom Candyland som ligger rett over veien her og kjøpe popcorn med smør på. Det er IKKE det samme som popcorn med smør på hjemme. Heller smør med popcorn... Jaja, alt må prøves!

Og nå sitter vi her og ser på noe som ser ut som en kjendis. Hvertfall mye folk som står rundt og tar bilder og får autografer på amerikanske fotballer. Sikkert flink han...

I morgen får vi rommet vårt på skolen så da får jeg forhåpentligvis lagt ut et bilde eller to av hvordan jeg har det. Traff forresten hun ene jeg skal bo med på flyet i dag! :) Spennende!

Snakkes!

Siste forberedelsene...

2009-12-30T13:58:00.004+01:00

Holder på å pakke ned rommet mitt. Det skal nemlig brukes av noen andre mens jeg er på reise. Jeg klarer det ikke. Det er noe i veien med meg. Jeg klarer å rydde i maks 4 minutter før jeg må ha pause i 30. Seriøst, det er ikke at jeg ikke gidder. Jeg klarer det bare ikke. Kall det hva du vil, men jeg blir sliten etter 4 min. HAHA, jeg vet.. Men det er sannheten. Har sikkert noe med motivasjon eller noe å gjøre, men samme gjør det. Jeg får det ikke til.

Kan også ha noe med alt støvet som flyr rundt når jeg driver og flytter på ting.. Blir seriøst dårlig (og jada, pappa (som helt sikkert leser dette og rister på hodet), det er min egen feil og det der kan jeg gjøre noe med før det blir så støvete og blablabla....)

Så nå sitter jeg her da, på 3. dagen på rad og prøver å pakke ned alt sånn at jeg kan bære det på loftet. Klarer det ikke.

Jeg har hvertfall pakket ferdig det jeg skal ha med meg da. Tror jeg. Har pakket sekken oppi en bag sånn at jeg slipper unna med en kolli og har sekken med meg til jeg skal på backpacking. Lurt? Ja. Håper det. Så lenge den ikke veier mer enn 23 kg så er det vel lurt.. Da slipper jeg å betale overvekt også. Spørsmålet er om jeg har med meg det jeg trenger. Jeg pakker jo alltid for mye så regner med det går bra. Har uansett en følelse av at det jeg eventuelt har glemt, eller har for lite av, går an å kjøpe der borte...

I dag må jeg levere fra meg bilen og. Som forøvrig har kjørt litt for langt i forhold til det jeg hadde lov til. Hmm.. Håper den som skal ha den etter meg kjører veldig lite...

Så er det middag hos mor, nyttårsaften i morgen og siste dag på fredag. WOW! Nå nærmer det seg! Husker jeg satt på jobb for en stund som ikke virker altfor lenge siden, og sa til Camilla at "nå er det bare 3 og en halv måned til vi drar!" Og Camilla fikk litt panikk over hvor kort det egentlig var. Camilla: det er bare 3 DAGER til! Ingen grunn til panikk! Det ordner seg for snille jenter!

Håper jeg klarer å oppdatere bloggen mens jeg er vekke da.. Har en følelse av at det ikke kommer til å være førstepri, men skal prøve så godt jeg kan.

Until then, GODT NYTTÅR!

Sees på andre siden av dammen!

Mett i magen...

2009-12-25T21:07:00.001+01:00

Julestemning på Midtun her ja...

PUUH!

Da var to dager med endeløs spising ferdig. Er stappet full av pinnekjøtt, sjokolade, kaker, hjortekjøtt, mer sjokolade, riskrem og diverse andre søtsaker som legger seg man absolutt ikke trenger det. Deilig med jul. Godt å samle familien når alle faktisk er hjemme, og kose seg til man er så mett at man nesten sprekker og har problemer med å holde øynene åpne.

Forøvrig er jeg godt fornøyd med "fangsten." Fikk en del ting som er veldig fine å ha med seg på reise.

Og apropos reise... :P Nå er det bare en liten uke til jeg forlater landet.... I ganske mange måneder.. Blir rart.. Rart å ikke skulle kneke med Daniel på søndager, dra til Bjørnarhallen en haug med ettermiddager i uken, sende melding til en venninne for å leke, taconight på tirsdager eller andre ting jeg driver med til vanlig. Er ikke akkurat voldsomt lenge jeg skal være vekke, men likevel. Kommer nok til å savne hjemme mye. Men i midten av juni er jeg tilbake og kommer sikkert til å merke at alt er som det pleier her hjemme.

Egentlig er det meste klart for tur. Visum er fikset, eksamener bestått, pengene fra lånekassen er på konto, billetter er betalt og bagen er i hus. Den er ikke pakket foreløpig, men første maskin med klær er satt på. Regner med jeg må bruke minimalt med klær den siste uken. Ikke som i at jeg skal gå lettkledd altså, men at jeg ikke skitner til alt igjen. Sorry guys! :P

Ellers er det vel egentlig ingenting som skal gjøres. Bortsett fra familiebesøk igjen i morgen, forhåpentligvis etter en løpetur på SATS, jobb på søndag, juletrefest på mandag og nyttårsaften på torsdag. Så er det fredagen til å si hadet til farmor og farfar og resten av familien, før flyet tar meg over Atlanteren tidlig lørdag morgen. Forhåpentligvis er jeg klar for det da. Er ikke helt klar enda, men det er sikkert fordi jeg har fått sett litt lite til de jeg vil se mest til før jeg drar. Det ordner seg! :)

Da legger jeg meg på sofaen og spiser mer sjokolade og ser en film. Jeg skal jo tross alt løpe det av meg i morgen. Det er hvertfall planen... Helt til jeg våkner i morgen, tar på TVen og ser at det er en film jeg MÅ se samtidig som jeg spiser en hel sjokolade til... Og plutselig må jeg i familiebesøk.. :D

GOD JUL ALLE SAMMEN!

Julemorgen har snop i munn!

2009-12-24T10:35:00.000+01:00

Julegavebytting Camilla!

2009-12-23T11:47:00.000+01:00

Juleshopping med lillebror..

2009-12-21T15:24:00.000+01:00

Prøver meg på dette...

2009-12-21T02:19:00.000+01:00

Siden jeg snart skal forlate landet og alle er superinteressert i å
følge every step I take, må jeg lære å blogge fra mobilen :)

Her er fra bsb tidligere i desember :)

En helg i Oslo!

2009-12-04T12:12:00.000+01:00

Jeg stod opp tidlig i dag. Fryktelig tidlig! Tok flyet som gikk 0640 til Oslo. Tror muligens jeg sov fra jeg satt meg ned i flyet til vi landet. Og godt var det!

Formålet med turen hit er mange. Det første jeg gjorde var å legge bagen min i en boks på Oslo S. Deretter travet jeg i 20 minutter opp til den amerikanske ambassaden. Der viste jeg papirer og pass og alt så fint ut. Helt til han så at jeg hadde en liten bag med Macen oppi. Den hadde jeg selvsagt ikke lov å ta med inn. Så da travet jeg ned igjen til Nationaltheatret og la fra meg den der. Småjogget opp igjen (gjennomsvett til tross for at det snødde) og stilte meg i kø på nytt. Heldigvis var køen veldig liten, så det gikk fort. Kom inn, betalte, fikk kølapp, fylte ut enda et skjema, mitt nummer plinget og så var det tid for intervju. Eller "intervju."

"Jeg må ha fingeravtrykkene dine. Legg fingrene på det grønne lyset. Fint. Takk. "

"Hvorfor skal du til USA?" "Jeg skal studere."

"Hva skal du studere?" "Vernepleie."

"Hvilken skole?" "Augsburg."

"Hvem betaler?" "Lånekassen."

"Har du familie i USA?" "Nei."

"Hvorfor var du i USA da du var der i 2006?" "Ferie."

"Har du hatt problemer med politiet?" "Nei."

"Greit, søknaden ser fin ut, sender det til deg i posten."

Ferdig arbeid. Jeg dro til Oslo for det der. Klovneri. Jaja, nå er det også gjort og det er faktisk bare 29 dager igjen til jeg drar.

Nå var klokken blitt hele 0922. Jaha? Camilla, som jeg skal bo hos i natt, kommer til Oslo klokken 13. Det vil si, flyet lander klokken 13. Er inne i byen ca 14. Ok. Hva gjør man så i Oslo i 4,5 time? Alene. Mens det snør. Det første man gjør er å hente vesken sin i boksen. Så setter man seg på en kafe og later som man liker kaffe. Eller varm sjokolade i mitt tilfelle. Leser VG og får hvertfall en halvtime til å gå. Så tusler man nedover Karl Johan og ser litt i vinduene. Stikker innom de butikkene man ikke har i Bergen (f.eks Zara og Mango). Kjøper en ting på Zara bare for å ha gjort det, og trasker videre. Selvsagt i rolig tempo. Ser på alle byggene man til vanlig ser på TV; Stortinget, Slottet, Grand Hotel (hvor USA holder på å rigge opp sitt eget lille kommandosenter til sjefen sjøl kommer) og alle de andre som jeg ikke kommer på.

Så ender man opp på Oslo S igjen. Kjøper en baguett et sted de har åpent nett og setter seg og blogger. Og plutselig er klokken 1230. Klarer nok å sitte her i 1,5 time til skal du se.

I kveld er det julebord på tapetet. Camilla og alle venninnene hennes + meg skal spise ribbe og kose oss. Heldiggrisen meg som fikk en plass å sove!

I morgen skal jeg prøve å sove litt lenge. Hente inn igjen all søvnen jeg ikke fikk i natt. Så blir det å henge med Camilla til jeg skal til Kaia. Kaia gikk jeg på barne- og ungdomsskolen med. Lenge siden jeg har sett henne! Der skal Tonje, Edita og jeg på julebrusvors. For på kvelden skal vi på konsert! BACKSTREET BOYS! Lykke! Tror nok det kommer et innlegg om det etterhvert.

Etterpå skal jeg tilbake til Kaia og sove der.

Heltene!

Søndag er det tid for kamp. Vi skal spille mot Bækkelaget. Forhåpentligvis reiser vi hjem med 2 poeng i bagen :)

Sånn, da vet dere det. Så slipper dere å bekymre dere for at jeg ikke har noe å gjøre på. Fikk til og med slått i hjel 10 min på å fortelle dere det. Takk!

Snakkes!

Noen spørsmål mens jeg sitter her...

2009-11-29T13:59:00.000+01:00

Hvorfor syns jeg alt annet enn å skrive oppgave er interessant? Burde bare gjort det ferdig og tatt ferie, men sånn fungerer det bare ikke her hos meg.

Hvorfor selges strikkepinner i pakker på 5? Jeg er ingen strikker, men klarer ikke skjønne hvorfor de ikke selges i par.

Hvorfor gidder jeg å tape håndballkamper? Sier seg selv at det er gøyere å vinne.

Hvorfor liker jeg alt som er usunt og liker mindre godt alt som er sunt? Man blir ingen sylfide av smash.....

Hva er dealen med folk som ikke skjønner vikeplikt? Folk kjører på og ser på meg som om det er JEG som er idioten. Tenke seg til.

Hvorfor forstår ikke gutter at pupper som er skikkelig store når man har klær på som oftest faller rimelig langt ned når de er nakne? Prøvde å si det til en kompis en dag, men han trodde ikke på meg før jeg fikk en utenforstående til å fortelle han det.

Det fører meg til neste spørsmål; hvorfor må folk ha fortalt ting fra flere kilder? Jeg lyger ikke liksom.... Trust me! :P

Hvorfor går tiden så sakte? Syns det har vært 30-og-noen dager til jeg skal dra lenge nok nå.

Hvorfor krasjer alltid mine fridager med jobbedagene til Camilla? Er det ikke meningen vi skal treffes mer kanskje? Hmm...

Hvorfor faller fulle maur alltid over på høyresiden? Og hvem i alle dager har innvilget midler til å forske på denslags?

Sånn... Da fikk jeg sløst vekk enda litt mer tid på å ikke skrive oppgave.. Flott!

38....

2009-11-25T16:46:00.000+01:00

...dager igjen til jeg drar.. Ikke veldig lenge,men tiden går ikke fryktelig fort heller. Jaja, den som venter på noe godt...

Var hos tannlegen i dag og kvittet meg med litt penger. Kostet 1025kr for å se på tennene og pusse over. Tydelig at jeg har valgt feil retning. I tillegg kunne hun fortelle meg at jeg har fått betennelse i/rundt den ene visdomsjekselen, pluss et digert hull i en av de andre. Det betyr enda mer penger i tannlegekassen. Den ene tannen skal trekkes om 3 uker, den andre må opereres ut. Fantastisk. Kan ikke si jeg gleder meg så veldig, men...

Skjer ikke så mye nytt for tiden så blir veldig kort dette. Tiden min går fremdeles med til jobb, skole og trening. Og i tillegg en oppgave som skal inn dagen før jeg skal ha eksamen. PUH! :)

Skal forresten på ambassaden neste uke. Håper det går seg til. GLEDER MEG TIL Å DRA!

Lenge siden sist...

2009-10-30T18:47:00.000+01:00

Går litt tid mellom hver gang jeg er her.. Det kommer litt av at jeg ikke har så mange tanker i hodet for tiden, men mest av at jeg ikke har tid. Faktisk.
Nærmer seg (heldigvis) slutten på praksisperioden nå. Bare 6 vakter igjen. Har kost meg der, er ikke det, men skal bli godt å kunne velge om jeg vil stå opp om morgenen :) Ja, det kalles skulk,men det får det heller bare bli. Skal bli sabla godt å slippe å dra til Sotra hver morgen også.

Tilbake til tid.. Som jeg ikke har overdrevet mye av. Det vil si, vi har vel like mye tid alle sammen, men min tid er rett og slett overfylt av ting og tang jeg må gjøre. Hvis jeg ikke er i praksis er jeg enten på trening eller på jobb. Og sånn at det er sagt før jeg får dumme kommentarer enten fra fru Wilde eller Getz; jeg klager ikke. Ja, jeg har valgt alt selv og ja, jeg skal til Belize. Så har ingenting å klage på, det er bare en beskrivelse av min hverdag :)

Uansett, nå har jeg tatt så mange vakter i oktober at desemberlønningen snart dekker hele Belize-turen. Nuvel.

Mitt slutte-å-drikke-pepsi-max-prosjekt gikk hvertfall rett til pises. Så mye jobb og så tidlig opp om morgenen uten PM.. Mission impossible. Får bli i et annet liv. Livet er for kort til å ikke drikke pepsi max.

For å komme med unntaket som bekrefter regelen om mye jobbing; jeg har frihelg!
Det vil si så fri som jeg kan få. Trening i morgen tidlig kl 10 og kamp på søndag.

Morgendagen blir brukt til date med min kjære Helene. Kino og middag. Klassisk.
Søndag etter kamp er det bursdagsfeiring hos søte Cecilie. Har vært og kjøpt gave og alt i dag. Flink.

Sånn. Da er dere som bryr dere LITT oppdatert.

Er forresten 63 dager til jeg reiser :)

SNAKKES!

MÅ bare...

2009-10-07T23:25:00.000+02:00

Så.. Sitter her og skal egentlig gjøre fellesukeoppgave... Så kom Camilla J en tur bort hit og plutselig har jeg bestilt flyreise. Til Panama! WOW!

Flybilletten går fra LA til Panama. Så må vi, på en eller annen måte, komme oss derfra til Mexico City. Ja, det betyr at jeg må innom Costa Rica, Nicaragua, Belize og Guatemala. Og Mexico selvsagt.. Kjedelig for meg det der.

Det som er kjipest å tenke på er at dere heldige her hjemme ikke er ferdig med eksamen når jeg kommer hjem igjen. Drit for dere, fett for meg.

Måtte bare dele min glede. Snakkes.

REISEFEBER!

2009-10-06T00:07:00.000+02:00

I dag er det 88 dager til jeg forlater Norge for en god stund. Gleder meg som et lite barn på julaften. Jobber for harde livet for å spare litt penger.. Er egentlig det som hindrer meg i å glede meg MAX. Litt bekymret for at ønskene om å reise skal være større en lommeboken. Jeg vil hit og dit og gjerne der og, men lurer på om pengene strekker til.

Sitter og sikler litt på mellom Amerika. Belize... Venezuela... Vi er faktisk ferdig på skolen 29.april og har ikke returbillett før 12. juni. What to do?

Har sett litt på en tur som tar 31 dager. Da får vi en god del land med oss, men ikke for mange til at vi blir løpende rundt omkring hele tiden. Det viktigste er at vi får litt sol på kroppen :)

Merker etterhvert som jeg skriver at jeg bare har lyst å hive fra meg alt av skole og håndball og bare dra avgårde. Litt dumt siden jeg har 0 penger tilovers. Får vel smøre meg med tålmodighet, gjennomføre fellesukehelvetet, resten av praksis, eksamensdritet og kose meg med litt jul.... Og SÅ dra!

Sees litt mer, før vi SNAKKES!

WOOOOW!

2009-09-19T22:47:00.001+02:00

JA! WOOW!

Nå er billetten til USA kjøpt og betalt. 2.januar forlater jeg landet i noen måneder. Må si det er med litt skrekkblandet fryd jeg kjøpte billetten. Jeg er ekstremt hjemmekjær nemlig. Syns det egentlig er nok med 3 uker ferie før jeg er lei og vil hjem. Denne gangen har jeg bestilt retur 12.juni. Det er lenge det! Og på toppen av det hele er ikke returbilletten fra Minneapolis. For sikkerhets skyld kjøpte vi den fra LA. Hvordan vi skal komme oss dit aner vi ikke enda. Den som lever får se!

Spennende er det hvertfall. Gleder meg egentlig mest til å se litt nye ansikter, nye steder og oppleve andre ting enn jeg kan her i Bergen. For all del, uten å være FOR patriotisk, så er Bergen nok den fineste byen i verden (hvertfall på en solskinnsdag), men er vel sikkert på tide å utvide horisonten litt. Har riktignok vært veldig mange plasser i verden, men da helst bare for en kort periode, og helst inne i en hall. Gleder meg til å bo en annen plass. Kanskje jeg ikke vil hjem igjen for jeg blir for hjemmekjær der borte :P

Ellers er det faktisk seriestart i morgen. Har sett frem mot den dagen ganske lenge nå. Plutselig er vi her, jeg skal liksom være klar, men føler jeg har langt igjen før jeg er der jeg skal være. Festlig. Jaja, får håpe i morgen er dagen det løsner! :)

Lykke til til oss. Takk.

Dagens tanker

2009-09-15T00:03:00.000+02:00

Har akkurat kjøpt (kjøpt og betalt ja, ikke bare lastet ned) "For sant til å være godt." Nyeste CDen til John Olav Nilsen og gjengen. Fantastisk CD. Har faktisk, i skrivende stund, ikke hørt ferdig en gang. Og likevel kan jeg anbefale at alle kjøper CDen. Fantastisk bergensband. Uten spor av patriotisme man min side. LØP OG KJØP!

Legger en liten snutt hvis noen vil høre. Elsker det.

http://www.youtube.com/watch?v=_JWwF-3KnMo

Ellers skal jeg til Årdal i morgen. 4.runde i NM. Gleder meg til å komme litt ordentlig i gang. Må ærlig innrømme at jeg har fått litt nok av å løpe i ring på Skansen. Særlig når det regner oppover. Skal visst være bra for meg, men. Gleder meg hvertfall til kampene begynner ordentlig. Vi har første seriekamp på søndag borte mot Sola. Spennende.

Nei.. Får komme meg tilbake til min egen lille valgvake. Eller skal jeg legge meg? Får jo vite det i morgen uansett. Tror det. Snakkes.

Min nye interesse

2009-09-08T22:48:00.000+02:00

Jeg kjeder meg voldsomt i praksis om dagen,

og fant plutselig ut at jeg har en dikter i magen!

Hvis alle til meg et lite dikt sender,

skal dere ikke se bort fra at vi fort blir venner!

Veldig kjekt å få ting til å rime,

sånn kan jeg sitte i time etter time.

Jeg sitter og skal skal skrive en liten mail,

men alt jeg skriver blir bare feil.

Jeg prøver å få det til å bli et dikt,

vanskelig å skrive søknad hvor alt skal ende likt.

Nå tror jeg at jeg må legge meg og sove,

et dikt i morgen kan jeg ikke love.

Jeg lover likevel å prøve,

mester blir man kun av å øve!

Irriterende saker!

2009-09-03T15:58:00.000+02:00

Er forferdelig mange ting som irriterer meg i dag merker jeg.

Her kommer noen av de, i helt tilfeldig rekkefølge.

- Folk som er kronisk for sein. Eller bare trege. Ja, jeg har ofte dårlig tid, men jeg er alltid der jeg skal være når jeg må være der.

- Folkene i kassen som hiver maten min videre nedover båndet. Jeg skal faktisk spise det der! Kan du la vær å kaste maten min?

- Syklister. Trenger jeg si mer? Nei.

- Folk som ikke kan kjøre bil. Jeg er en av de 95% av norges befolkning som mener jeg er bedre enn snittet til å kjøre bil. Det verste er mangel på blinking og feilplasseringer. IKKE kjør inn på veien hvis du ser at du ikke kommer videre og dermed står i veien for kryssende trafikk som har fått grønt lys. Bare la vær.

- Sure folk. La surheten ligge hjemme. Vær sur hjemme. Du sprer dårlig stemning og folk rundt deg blir også sure. Slutt. Det er irriterende!

Sånn. Da var det luftet og jeg føler meg med ett bedre. :D

Kjeltring!

2009-09-02T16:21:00.000+02:00

Etter massivt press fra min enorme leserskare kommer det nå et innlegg. Og alle hjerter gleder seg.

Min gamle huseier ringte i går. Det vil si, han kjeftet først på Camilla og sa etterpå at hun måtte få meg til å ringe han. Greit nok, jeg ringte. Tenkte han sikkert ville ha ut komfyren min etterhvert. Jeg ringer og blir møtt av en brølende nordlending. WOW! Bakoversveis. Uansett, han mente jeg hadde ødelagt sengen. En seng jeg skrudde fra hverandre og satte i boden. Alle delene jeg skrudde av la jeg i en pose som jeg tapet fast i sengen. Han påstår nå at han fant deler over alt og to deler mangelt. To vitale deler som han så fint sa. Javel, tror du jeg har tatt de med meg? Kastet de? Nei, det trodde han ikke, men han mente jeg ikke kunne ta vare på ting. Neivel. Så nå skulle han ta komfyren min som betaling. Jeg lurte selvsagt på om han var seriøs. Jada, det var han. Det kan du drite i. For det første er det min far sin, og for det andre kan man ikke bare ta ting av folk. Da påstod han at jeg hadde sagt at ovnen var hans. Jeg hadde visst sagt at ovnen hadde Camilla hentet på loftet da jeg flyttet inn. Det har han forsåvidt rett i, for ovnen jeg hadde i stuen hentet Camilla på loftet. Komfyren er en helt annen historie. Men nå hadde han leid ut leiligheten til noen andre, og da med komfyr på kjøpet. Prøvde å fortelle han at det var jo veldig teit gjort av deg, for den er min. Rettere sagt min far sin, så den fighten får du ta med han.

Etter mye om og men klarte han å si at jeg i tillegg skulle betale for vask av kjøleskapet. Dette hadde han vasket, for så å ringe meg og kreve penger for at han hadde vasket det. Nok en gang måtte jeg fortelle han hva han selv sa den gangen. Han "hadde tænkt å fakturer dæ, men det får nu bare vær." Greit, han gikk med på det tilslutt. Men sengen måtte jeg nå betale.

Så kommer det. Jeg hadde faktisk drevet pøbelstreker og stappet q-tips i vasken. Typisk meg. Hater når folk oppdager at jeg gjør det. WHAT?!!?

Men jeg skulle bare vite at jeg slapp billig unna og at jeg EGENTLIG skyldte han leie for 3 måneder som oppsigelsen er. Ehm.. DU sa for 3 uker siden at jeg var ute av det. "Ja, æ måtte jo bare bli kvitt dæ, for du drev jo og drog kjeltringa inn i leiligheta!" Sier du det ja. Hører du vet hva du snakker om. Det var da det smalt. Jeg hadde klart å holde meg noenlunde saklig hele veien, men hallo i luken (er det mulig å få tatt en titt på.... nei, glem det). Kjeltringer ja. Typisk meg igjen. Driver og drar kjeltringer inn i leiligheten og sammen stapper vi q-tips i vasken. Kun på jævel.

Det det hele endte med var at han ba med ringe opp seinere med pris på komfyren så skulle han si hva han skulle ha for sengen og så skulle vi ordne det sånn. Jeg orket ikke snakke mer med han og sa bare snakkes. Tror pappa får ta fighten herfra. Jeg orker ikke. Jeg er jo uansett en kjeltring.

Oppkjøring i nytt perspektiv...

2009-08-05T12:53:00.000+02:00

Nei, jeg tenker ikke på den typen man har i en bil med en grinete sensor på siden av seg. Jeg snakker om oppkjøring til en ny sesong. Jeg har vært såpass (u)heldig de siste sesongene at oppkjøring er ikke noe jeg har vært overdrevet mye med på. Nå har jeg altså vært så (u)lur at jeg har sagt ja til å spille for Bjørnar frem til jeg drar til Uniten.. Det innebærer selvsagt en LANG oppkjøringsperiode før det jeg egentlig har lyst å drive med begynner. Vi begynte ordentlig på mandag. Startet like så greit med en test, type løping til du spyr, for så å kaste ball etterpå. Greit nok. Jeg løp, spydde nesten, og sleit meg gjennom en time med ballkasting. Sliten? Ja, men greit nok. Det får man bare ta med. Våknet tirsdag morgen med gangsperr i muskler jeg ikke visste jeg hadde lenger, smerter og blåmerker over alt. Digg.

Senere tirsdag ettermiddag var det duket for ny trening. Denne gang uten test, bare håndball. Tenkte det skulle bli digg å få løst opp all gangsperren og kanskje få en litt bedre dag i dag. Så feil kan man ta. Jeg har enda vondere, er enda mer blå og enda mer sliten. Vil ingen ende ta. Føler meg som en 90 år gammel dame.

Hører rykter om Stoltzen i morgen. Sweet. Løser sikkert opp alt jeg har av smerter. Mja.

Uansett.. Det jeg EGENTLIG vil frem til med denne sytingen og klagingen er at jeg ikke har noe å sutre over i hele tatt. Som de fleste nok har fått med seg har vår gode venn Marco blitt syk. Det vil si, han er frisk igjen, men trenger en del opptrening for å fungere helt som normalt igjen. Så mens jeg egentlig klager over ingenting, noe som jeg frivillig har begitt meg ut på, må Marco bruke det neste halve året, minst, til å være å gå og stå igjen. Det setter gangsperren min litt i perspektiv.

Jeg så innslaget om Marco på TV2 hin dagen og så hvordan han jobber med å snu seg fra mageleie til ryggleie, og her klager jeg over en blåveis på øyet. En liten en!

Marco er en vinner. En fighter. Han har hatt troen på mange, inkludert meg, når de ikke har hatt det selv. Håper, og vet, han klarer å tro på seg selv på samme måte. Kjenner jeg Marco rett er han tilbake før jul. Å spille basket før denne sesongen er ferdig tror jeg ikke blir problem for en mann som han.

Jeg vet jeg sikkert har et litt glorifisert bilde av Marco, men han vet selv hva han har betydd for meg. Si hva du vil om Marco, men å motivere og gi folk en følelse av å være helt spesiell, det kan han. Heier på deg, Marco og vet du klarer dette! Gleder meg til å se deg kaste ball igjen! :)

"Det største er ikke å aldri falle, men å reise seg etter man har falt" (Helen Keller)

Nye tider...

2009-07-29T19:33:00.000+02:00

Da var jeg på vei ned i bokser igjen. Rettere sagt er alle tingene mine på vei ned i bokser. Jeg flytter. Skal inn til min kjære afrovenn, Daniel. (Sorry, Daniel, orker ikke skrive alle navnene :P)

Gleder meg til å komme på plass og tror det blir et fint kollektiv. En neger på kjøkkenet som lager mat mens jeg ser sporten på TV. Sweet. Mye som tyder på at verden er på vei i riktig retning :D

Forøvrig startet oppkjøringen med Bjørnar i går. Jeg er hun kjipe som ikke kan stille for jeg skal på jobb. Pliktoppfyllende som jeg er løp jeg etter jobb. Er overraskende mange mennesker på SATS kl. 22 om kvelden. Fikk svettet litt gitt. Blir sikkert bra etterhvert. Gleder meg til kampene begynner og vi kan løpe etter en ball istedenfor den meningsløse løpingen på bane eller hvor det nå er.

Snart begynenr skolen igjen også. Jeg skal først ha en uke fri og gjøre ingenting. Bortsett fra å løpe på en bane altså. Skal rett i praksis vet jeg. På Sotra. Blir nok litt stress å drive å kjøre fra Sotra til Arna hver dag, men det får gå på et vis. Blir spennende uansett.

Ser frem til en høst med mye å gjøre, mye å se og mye kneking :)

E d nåkke i veien me deg?

2009-07-25T22:57:00.000+02:00

Min spreke farmor fylte 75 år forrige uke. Hun er en av de som er "bortreist på dagen." Orker ikke lage til fest, det er visst stress. Selv om jeg vet hun elsker å ha besøk, styre og stelle og i det hele tatt.

Det endte med at en av farmor sine venninner og jeg bestemte oss for å overraske henne. For å vise henne at hun er toskete som reiser vekk siden det er så mange som er glad i henne og vil gjøre stas på henne.

Pappa stilte huset til disp og jeg inviterte. Farmor og farfar trodde de skulle på et lite kakebesøk. Jeg hentet de og farfar lurte veldig på hvorfor han ikke skulle kjøre selv. Han lurte på om han skulle på fyllafest.

Vi kom opp til pappa og farmor gikk for en gangs skyld først inn døren. Det vil si, hun skubbet meg foran og kom luskende etter. Jeg hører henne rett bak meg i det jeg åpner døren; Ove?! Så begynner alle å synge og farmor bare rygger ut igjen. Hun holdt på å gå rett i bakken.

Så ble det noen tårer og mye smil og latter. Hun elsket det. Og etterhvert som hun skjønte hva som skjedde kom alle de kjente farmor-frasene. Som feks da hun spurte om det var nåkke i veien med meg som kunne lure gamle mennesker på denne måten. Fantastisk.

Utover kvelden fant selvsagt han ene frem gitaren og det ble allsang. Jeg merket hvor utrolig få bergenssanger og andre traller jeg egentlig kan. De sang og koste seg hele gjengen og det hele var en stor suksess. Gleder meg allerede til 80års-dagen! :)

Fin historie fra leir...

2009-07-20T00:15:00.000+02:00

En av guttene på leiren var ganske godt fungerende. Han lærte seg å snakke i fjor og kan lese og skrive. Han leser veldig mye bøker om Ibsen og gjengen og er i det hele tatt veldig lur. Han har hatt teater som valgfag på skolen og liker utrolig godt å gå på teater. Gutten går på alle scener i Bergen utenom DNS. Han har nemlig en ting for alarmer. På DNS er det en høy ringelyd rett før stykket begynner og denne minner veldig om en alarm. Dette gjør at vedkommende ikke vil gå og se stykker der.

Siden gutten veldig gjerne vil gå her likevel skrev han like greit et brev til teatersjef Bjarte Hjelmeland. Han forklarte på sin egen sjarmerende måte hva som var problemet. Bjarte Hjelmeland må ha blitt sjarmert for han sendte et personlig svar tilbake og fortalte at han syns egentlig ikke denne lyden var så veldig fin han heller. Det hele endte med at DNS får ny ringelyd fra høsten av sånn at alle skal få gå på teater.

Sier en del om en manns kraft til å endre noe :)

Sommerleir 09

2009-07-19T19:28:00.000+02:00

Jeg kom hjem fra sommerleir i dag. Utrolig sliten. Gjengen jeg reiste med var 12 voksne, inkludert meg selv, og 5 barn. Eller ungdommer. 4 gutter og 1 jente. Alle autister og alle utagerende.

Jeg hadde "ansvaret" for et av disse barna. Jeg kommer til å omtale de som barn fordi de fungerer som barn. Hvis de ikke får det akkurat sånn som de vil eller hadde tenkt, så smeller det. Og det smeller kraftig. Man kan ikke bli sint heller for det er sånn de reagerer. Og ofte kommer de seg ikke ut av dette av seg selv heller. Denne gutten jeg hadde ansvar for hadde en hel haug med diagnoser i tillegg til autismen. En av dem var ADHD. Det innbar at han gikk og gikk og gikk og gikk. Og jeg var nødt å gå etter. Hvis ikke jeg fulgte med puttet han all mulig mat inn i munnen, og det er ikke et problem i seg selv siden han er veldig undervektig. Problemene dukker opp fordi han ikke tåler noen verdens ting. Det ble MYE gåing. Nok om det.

Grunnen til tablettene på bildet er rett og slett at hvis jeg skulle vurdere ville jeg vurdert denne stakkars gutten som narkoman. Han ble stappet full i piller av alle mulige slag. Etter han fikk de forsvant han helt. Jeg fikk ikke kontakt med han, han var sløv i øynene og hadde knekk i knærne. Og han gikk og gikk og gikk.

Jeg skulle legge han og det var et kapittel for seg sjøl. Stakkars gutten, forferdelig trøtt etter å ha gått hele dagen, spist lite og fått en hel haug med nye inntrykk. Men ligge i sengen? Nope, det har ikke denne kroppen planer om. ADHD for alle penga. Trøtt og sliten, men for mye lopper i blodet til å ligge stille. Så blir han selvsagt frustrert fordi jeg gang på gang legger han ned i sengen (for jeg vet han trenger å sove selv om han ikke vil) og begynner og lugge og klore. Han har jo ingen annen måte å uttrykke seg på.

Tilbake til pillene. Er det virkelig nødvendig å dope barn ned på den måten? Han våknet om morgenen med abstinenser. Han fikk pillene og jeg mistet han. Fikk ikke kontakt. Sløv i blikket. Kviknet litt til før han var sliten og måtte sitte. I 5 sekund. Opp og gå. Gå og gå og gå. Datt ut. Så fikk han "ny dose" på ettermiddagen og var godt fornøyd. Jeg får vondt inni meg.

Ellers skal det sies at jeg er veldig imponert over disse unge menneskene og alt de klarer å få til uten å si et eneste ord (kun en av dem som snakket). Jeg er imponert over alt de gjennomførte, mange ting for første gang i livet. Jeg er imponert over alle smilene jeg fikk, tilliten de viste meg, læringsevnen, gleden, sorgene og ikke minst innsatsen.

Gjengen jeg reiste med har lært meg utrolig mye om å jobbe med autister. Jeg er mange erfaringer rikere, og selv om jeg flere ganger var i ferd med å gi opp er jeg utrolig glad jeg ble med. Ikke bare har jeg lært mye om autisme, jeg har lært veldig mye om meg selv i tillegg.

Jeg har vært sykt sliten, både fysisk og mentalt, men det har vært verdt det når jeg tenker tilbake på det.

Sånn for å toppe det hele kom moren til "mitt barn" og møtte meg da vi kom tilbake i dag. Hun var så takknemlig for jobben jeg hadde gjort at hun ga meg et gavekort. Varm i hjertet. Det var verdt det likevel!

Sommerferie?

2009-07-12T22:19:00.000+02:00

Da var jeg hjemme fra jobb igjen. Egentlig bare hjemme for å pakke bagen min og snu. Skal nemlig på leir i morgen. Skal være der helt til søndag. For så å gå på jobb igjen mandagen, tirsdagen, onsdagen... Du skjønner tegningen. Lei? Ja. Trøtt? Definitivt. Gleder meg til lønning? Ja.

Har forresten funnet ut at jobben min ikke har klart å få med seg at jeg går vernepleie, altså har jeg fått 9 kroner for lite hver eneste time jeg har jobbet. Kjedelig for meg at jeg får det etterbetalt. Lykke.

Tenk om jeg klarer å spare noe av dette som detter inn på kontoen min etterhvert. Da blir det mange fine turer i USA og all jobbingen var verdt det. Forhåpentligvis. Ser for meg Chicago, San Francisco og LA. I tillegg til New York selvsagt. Merker at ambisjonene er høyere enn de bør være. Glemmer litt at jeg skal gå på skole også. Jaja. Lov å dagdrømme en sommer som dette.

Jeg er faktisk ikke så opptatt av penger som jeg kanskje gir inntrykk av. Til tross for at jeg er fra Fana og har gått 3 år på BI.

Men jeg liker å få lønn. :)

Fiskebollehåndtrykk

2009-07-10T15:21:00.000+02:00

I går skulle jeg hilse på en ny jente på jobben. Jeg strakk frem hånden min for å si hva jeg heter og få vite hennes navn. Hun sa navnet sitt, men det festet seg på ingen måte i min hukommelse. Det eneste jeg husker er det ekle håndtrykket hennes. Eller mangel på sådan. Hun la bare hånden sin ani min. Jeg får fremdeles frysninger. ÆSJ! Ha den ekle fiskebollen for deg selv.

Jeg mener ikke man skal ta så hardt i at den andre får vondt, men la meg kjenne at det er noen der! Så kan jeg heller bekymre meg for om jeg klarer å si mitt eget navn riktig samtidig som jeg skal huske et annet navn.

Jeg tok i. Jeg ga henne et normalt håndtrykk. Som i dette tilfellet ble et knallhardt et. Skal man gi beskjed eller tror du de tar hintet? Ikke vet jeg, men jeg syns i det minste man kan gi noe annet enn en flat, slapp hånd. ÆSJ!

Tour de France

2009-07-08T14:18:00.000+02:00

Så var vi i gang igjen. Endelig! Jeg kan gjerne sitte inn hele dagen og se på disse spinkle guttene sykle rundt i timesvis. Er ikke veldig mange år siden jeg begynte å faktisk like det.

Grunnene er mange. Mannen på bildet er en av grunnene. Lance Armstrong er en av de mest fascinerende idrettspersonlighetene verden har sett. Han er SYKT god å sykle, på tross av kreften som holdt på å ta knekken av han. Han er karismatisk, sympatisk, sjarmerende, har kjendiskjærester i ekte Hollywood-stil og han er en kjekking. Skal nevnes at han, som mange ikke forstår, har veldig gode hjelperyttere.

Hjelperyttere og det at det faktisk er en lagsport er en annen ting som gjør sporten interessant. Det hjelper ikke å være god å sykle hvis du må gjøre alt alene. Ikke en gang Lance klarer å sykle fortest alene, hele tiden. Han har folk rundt seg på laget som drar i de tyngste bakkene, som øker farten på flaten og som henter vann til han i følgebilene når han er tørst. I det hele tatt, det er ikke mange krefter Lance trenger å bruke på å hele tiden være i toppen. Jeg prøver på ingen måte å dempe prestasjonen der er å vinne Touren 7 ganger, 5 av disse på rad hvis jeg ikke tar helt feil. Og nå er han altså på gang igjen og etter 4 etapper ligger han allerede på delt 1. plass. Hvordan kan folk ikke synes at det er spennende?!

Touren er også full av taktikk, lureri, spekulasjoner i hva de andre LAGENE kommer til å gjøre og hva man selv skal gjøre hvis, at, om. Skal vi gå i brudd? Når isåfall? Skal vi følge hvis noen andre prøver seg på et brudd? Når skal vi prøve å hente det inn igjen? 5 km fra slutt? 10? Og ikke minst, hvem skal dra? Hvor skal lagets stjerne, altså sammenlagtkandidaten, ligge i feltet? Er han sterk nok til å gå i brudd? Bak? Foran? Midt i feltet kanskje?

Hvordan i alle dager kan noen mene Touren ikke er spennende?

Nå må jeg gå. Starten har gått. I dag vinner Thor. Heia Thor! (Kommer vel kanskje et innlegg om han senere når han datt eller noe, og må skylde på alt mulig for han ikke vant likevel)

PS! Lance tror også at Thor vinner i dag :)

Ambivalent...

2009-07-07T19:11:00.000+02:00

Jeg skulle rydde leiligheten i dag. Igjen.. Så kom MJ-greiene på Nyhetskanalen. Jeg mener fremdeles at det blir litt VEL mye Michael Jackson i media for tiden, men likevel tar jeg meg selv i å sitte å se hele greien.

Jeg tror på mange måter at MJ ville hatt en sånn markering hvor man feirer han og musikken hans fremfor mye gråting og hyling. Han var en entertainer hele livet, og jeg syns det er på sin plass at han får avslutte livet sitt på samme måte som han begynte det. På scenen.

Eneste jeg er kritisk til i forhold til denne minnestunden er disse kjendisene som sier de var vennene hans. Hvorfor i alle dager skal de stille seg opp foran en plakat med bildet hans for å vise hvor god venn de er og at de faktisk var der på minnestunden? Spar meg. Gjør som Elizabeth Taylor og hold deg hjemme. Vi vet alle at hun var en av hans beste venner, fint for hun, og oss, at hun ikke har noe behov for å demonstrere det.

Men her får det være nok. Vi vet han er død, vi vet han var en av, om ikke den, aller største. Vi vet at han lagde fantastisk musikk og danset som ingen andre har danset verken før eller siden. Han er en legende allerede. Men for hans egen, og vår skyld, la mannen få fred. Hyll mannen, dans, syng og la det være med det!

Så får jeg ryddet leiligheten i det minste.

PUH!

2009-07-02T19:31:00.000+02:00

Skal på nattevakt snart. Aldri vært der før så blir spennende. Prøvd å sove litt på dagen i dag, men får se. Kjenner jeg meg selv rett skal jeg jobbe knallhardt for å ikke sovne.

Har hatt bursdag siden sist. Den ble feiret på Fridays med god mat, god drikke og gode mennesker. Blir ikke veldig mye bedre enn det!

Ellers har jeg signert en 6 mnds kontrakt med Bjørnar. Så var det avgjort og det er egentlig bare å begynne å løpe. Spennende å se om kroppen tåler det.

Grunnen til at jeg skrev en kontrakt på 6 mnd er at jeg har takket ja til plassen i USA. Så om 6 mnd er jeg long gone. Litt blandete følelser, men blir nok bra. Gleder meg litt til å komme meg vekk og få litt nye impulser. Nye folk, nytt sted og nye tanker. Forhåpentligvis. Og 6 mnd går nok fort og plutselig er jeg her igjen. Meg selv eller deg jeg prøver å overbevise? Samme gjør det, ingen vei tilbake nå.

En ting jeg har bestemt meg for er hvertfall å reise til Chicago og se Bulls. Forhåpentligvis mot Cleveland for jeg vil gjerne se LeBron i aksjon! I tillegg har jeg kjentfolk i Chicago så da slår jeg to fluer i en smekk! Og sist, men ikke minst; Oprah befinner seg i Chicago. Jeg fikk ikke besøkt henne sist jeg var der. Som om jeg kjenner henne. Haha! Nei, men hun hadde sommerferie sist jeg var der. Det hadde forsåvidt jeg også, men fikk hvertfall ikke sett noe show. Så dette må vel planlegges en LANG stund i forveien.

På en annen side, en helg i Chicago med både Oprah og LeBron hadde kanskje blitt litt i overkant mye for meg.

Håper folk har tid å komme å besøke. Kjekt for meg det.

Ekle Rosenborg

2009-06-28T21:53:00.000+02:00

Nettopp sett fotballkamp. Utrolig irriterende de der trøndere. Eller.. Hvor mange trøndere er det egentlig på det der laget? Er enig i at det er helt nødvendig for norsk fotball å ha et lag som er virkelig godt. Men må det være Rosenborg? Kan ikke for eksempel Brann lære litt av det de driver med der oppe? Funker jo tydeligvis. Eller Stabæk for den saks skyld. Er bare forferdelig lei av de der ekle trønderne. :O

2009-06-26T23:44:00.000+02:00

Han ga seg som kjent i dag. Eller rettere sagt i går. Vet ikke helt hva jeg skal tenke om det. Jeg er enig i at ikke mange, om noen, er større enn han. Jeg vet også at alle har et forhold til denne mannen på en eller annen måte.

Jeg husker selv min første Michael Jackson-opplevelse veldig godt. Jeg satt i TV-stuen til min onkel og så på en, etter datidens mål, diger TV. Vi fikk se MTV hos de. Min onkel hadde koblet TVen til et anlegg som ga veldig god lyd og det var helt mørkt i rommet. Så kom Michael på. Earthsong. Jeg grein. Får fremdeles frysninger når jeg hører den sangen.

Tilbake til poenget. Jeg syns kanskje det er litt overdrevet å bruke 9 minutter av en 20 minutter lang nyhetssending på dette. Og på nyhetskanalen har det gått om og om igjen. Hva skjedde med alle barna i Afrika som dør hver eneste dag? Er det bare blitt så dagligdags og vanlig at det ikke er noe å snakke om? Hva med ting som skjer i Iran? Gammelt nytt? Er det ikke det MJ synger om i Earthsong? Her er den for de som vil høre.. Sørg for å ha lyden høyt på. Fantastisk sang.

http://www.youtube.com/watch?v=KOnL5c8LMqM&feature=related

I tillegg syns jeg disse teoriene om overdose, om at legen har gjort noe og alle andre teorier som dukker opp er litt tåpelig. Kan vi ikke holde oss for gode til det og vente til obduksjonen er ferdig?

Jeg er også litt oppgitt over de som sitter og griner og hyler foran et TV-kamera. Har også full forståelse for at folk har idoler og forbilder, men kjære vene. Folk legger ut som om de kjenner fyren. Som om han var deres bestekompis. La vær å sitt og grin! Dans! Syng! Var jo det mannen gjorde og som gjorde at de ble så fasinert i utgangspunktet.

Merker jeg mente litt om dette. Jeg liker Michael Jackson altså. Jeg bare liker ikke alle greiene som dukker opp. Nok om det og mer om noe annet. Eller... Bildet er en liten tegneserie (som jeg fikk av JC) som illustrerer poenget.

Får håpe Michael Jackson får fred der han er nå. Tror han trenger det.

Nye tanker...og nærmere en avgjørelse eller to...

2009-06-26T20:03:00.001+02:00

TRØTT! Var oppe klokken 6 i dag. Skal ikke skryte på meg å ha sovet veldig mye i natt heller. Altfor varmt til å drive å sove. Hatt en ufattelig slapp dag på jobb. Kan like det i denne varmen her..

Har fått tilbud om skoleplass i USA nå. Med andre ord et steg nærmere en avgjørelse om jeg skal dra eller ikke. Har fremdeles to mnd på meg til å bestemme meg, men heller nok mot å fly avsted. Regner med alle kommer og besøker meg. Så er jeg veldig dårlig å regne da.....

Nærmer meg en avgjørelse på håndballbiten og. Ikke mye som skal på plass for at jeg bestemmer meg for å spille et halvt år. Hmm.. Blir litt mer trening enn jeg egentlig hadde regnet med denne sommeren. Igjen... Jeg er veldig dårlig å regne.

I morgen skal jeg nok en gang tilbringe en hel dag på sjøen. Med Therese denne gangen. Blir kos :) Får passe på å smøre meg litt bedre i morgen enn jeg gjorde i går. Litt svidd her og der, men hva gjør vel det? :)

Ha en fortsatt fin sommerkveld, godtfolk!

FANTASTISKE BERGEN!

2009-06-25T23:01:00.000+02:00

Jeg har tilbragt hele denne dagen ute. Først i båten til pappa sammen med Camilla. Vi har lagt rett ut i hele dag. Litt svidd her og der, men hva gjør vel det? Blir sikkert brunt etterhvert!

Etterpå dro vi opp til pappa, brukte en del av skattepengene på en nydelig indrefilet og grillet. Elin disket opp med vin og baileys. Vi har kost oss gløgg i hjel med kortspill, sol, musikk, god mat og drikke og nydelige mennesker. Livet blir ikke veldig mye bedre enn dette!

Eg ve te Bergen, ve te Bergen med det samme!

Valgets kvaler...

2009-06-23T23:42:00.000+02:00

Sitter her og tenker. Ikke helt likt meg, men jeg gjør nå det.. Mye å tenke på for tiden.

Skal jeg spille håndball, isåfall på hvilket nivå? Skal jeg spille her eller der? Har jeg tid til det? Har jeg råd til det? Og ikke minst, har jeg motivasjon til det? Blir en sommer med MYE trening, og en høst med like mye i tillegg til kamper. Skal jeg bestemme meg for å spille må jeg gå inn for det 100%. Orker ikke halvveisgreier enda et år. Enten eller. Enten? Eller....?

Skal jeg bestemme meg for å dra til USA koste hva det koste vil? Det betyr enda et år med studielån. Som om jeg ikke har nok. Det betyr 6 mnd borte fra Bergen. Jada, jeg har bodd her hele livet, men jeg er voldsomt hjemmekjær. Jeg elsker å reise rundt i hele verden, men jeg elsker også å komme hjem. Er 6 mnd for lenge selv om jeg ikke har noen som venter her hjemme? Har jeg godt av å komme meg bort? Definitivt. Har jeg råd og lyst nok? Tror det.

Hva gjør jeg isåfall med leiligheten?

Skal jeg si opp helgejobben min eller skal jeg fortsette der ute? Svaret gir seg selv hvis jeg bestemmer meg for å spille håndball. Håndball på det nivået kombinert med jobb annenhver helg lar seg ikke gjøre. Jeg trives egentlig bedre i jobben i bofellesskapet. Skal jeg heller satse på å få nok ekstravakter der til at jeg slipper å jobbe annenhver helg? Hadde vært ganske fantastisk å ha fri en lørdag i blant.

Vanskelig. Hjelp mottas med takk.

Artige ting man (ikke) må vite...

2009-06-22T15:50:00.000+02:00

På samme måte som jeg har en facinasjon for USA så er jeg veldig glad i ting man ikke trenger å vite, men som likevel er veldig morsomt å vite. Feks ringte min far meg her tidlig en morgen (kanskje kl. 11) for å spørre meg hvor Ouagadougou er hovedstad. Det er selvsagt i Burkina Faso. Ting man ikke trenger vite, men som er kjekt å vite uansett.

Her er en liten samling rare fakta. Kjekt å vite.

Den første Colaen var grønn.

Charlie Chaplin kom en gang på 3. plass i en Charlie Chaplin-lookalike konkurranse.

Hvis du hyler i 8 år, 7 måneder og 6 dager har du nok energi til å varme en kopp med kaffe.

Elefanter kan ikke hoppe.

Det er bare 3 konger i kortstokken som har bart. Hjerterkongen har det ikke.

En gjennomsnittlig 4 åring- stiller 400 spørsmål hver dag.

En av fem amerikanere har pass.

De tre rikeste familiene i verden har mer penger enn de 48 fattigste landene i verden. (!!!!)

Det å ta fly er den sikreste formen for transport i verden (Gleder meg til du kommer på besøk Cec)

Greit å vite...

Rare regler og lover..

2009-06-21T19:20:00.001+02:00

Skal ikke legge skjul på at jeg har sansen for USA. Er noe veldig facinerende med hele landet. De er (tror hvertfall) sjefer og best på alt. De løper fortest, hopper høyest og skriker enda høyere. Må jo like det. I tillegg har de veldig mange lover og regler som er veldig veldig vittig for oss som bor på andre siden av dammen.

Her er noen veldig fine lover, i helt tilfeldig rekkefølge:

I Alaska er det ulovlig for et barn å lage en snømann som er høyere enn seg selv på skolens område.

I Arkansas har en mann bare lov til å banke kona si én gang i måneden.

I Connecticut er det ulovlig å krysse gata på hendene.

Ohio har ikke kyst i det hele tatt, men det er forbudt å fiske etter hvaler på søndager.

I Texas er forbrytere pålagt å gi sine ofre 24 timers varsel, der de underrettes om hvilken forbrytelse de skal utsettes for.

I Texas er det ulovlig å male grafitti på en annen manns ku.

I New York er det et lovbrudd å kaste en ball på en annens hode, selv om det er for moro skyld.

I Miami er det forbudt å imitere et dyr.

Mye å huske på altså....

Når jeg blir gammel...

2009-06-20T18:50:00.000+02:00

Har nettopp kjørt farmor og farfar på fest. De hadde nettopp hatt vors. For å ha nevnt det så er de begge godt over 70 år. De skulle på sommerfest med danseklubben. Aner ikke om de faktisk danser på danseklubben, men det spiller ingen rolle. De drikker seg fulle og fantete akkurat som om de var 20 igjen. Veldig vittig! Venter bare at de ringer meg i 1-tiden i natt og skal hentes. Enda mer fantete og enda mer masete og fjasete. Sjarm :)

Når jeg blir gammel skal ha klubb med jentene og gå på danseklubb med mannen min. Ikke for å danse, men for å fjase. Jeg skal reise masse. Om jeg ikke har råd til å reise masse, så skal jeg jammen ta opp lån for å reise masse! Jeg skal våkne kl. 7 hver morgen for å være ferdig med alle ærender til kl. 10. Så skal jeg ikke mer den dagen. Kanskje se Glamour og Dynastiet. Hvis jeg gidder. Så skal jeg alltid ha masse godteri og mat tilfelle eventuelle barnebarn kommer på besøk. For det gjør de. Jeg er nemlig en sånn kul bestemor man kommer og besøker rett som det er. Så skal jeg tvinge dem til å spise for de ser jo så skral ut. Helst gi de med seg noe når de går og. Fattige studenter vet du. Må jo ha mat.

Gleder meg til å bli gammel.

Men først skal jeg være ung LEEEEENGE!

SURPRISE!

2009-06-19T10:53:00.000+02:00

Jeg elsker overraskelser!

Spiller ingen rolle om den er liten eller stor, jeg elsker overraskelser!

I går snakket jeg med en kompis som jeg egentlig ikke skulle se på en stund. Hele dagen var han veldig på å høre hva jeg gjorde på. Merkelig. Jeg satt hjemme og hadde tenkt å se litt House og så ringte det plutselig på døren, og der stod han! Surprise! Elsker det! You made my day!

Kom gjerne med flere overraskelser!

Lenge leve ebay!

2009-06-18T22:30:00.000+02:00

Jeg har bestilt meg en klokke. På ebay. Han karen jeg kjøpte fra hadde ikke shipping til Norge, så nå er jeg blitt så avansert at jeg har fått meg en mailbox i USA. Så nå ligger klokken min i boksen min i New Jersey. Bra av meg. Klapp på skulderen.

Merker jeg kanskje må roe ned til den faktisk ligger i min norske postkasse. Mye kan skje fremdeles. Men så langt alt bra. Fikk en klokke som i Norge koster 999 for 450kr. Inkludert frakten.

Er forresten ikke første gang jeg handler der. I fjor sommer fikk jeg en klokke jeg egentlig ikke ville ha. Syns det var så gøy å by på ting. Skal nevnes at jeg nå har forelsket meg i den samme klokken og bruker den stort sett hele tiden. Igjen, klapp på skulderen.

Lenge leve ebay!

Første "seriøse" innlegg...

2009-06-17T16:29:00.000+02:00

Jeg mangler litt inspirasjon til å skrive noe som helst på denne bloggen... Etter å ha lest diverse kompiser sine blogger har jeg sett at lister er det helt store for tiden. Sånne lister som vi laget på barneskolen. 5 fineste guttene i klassen, 5 beste venner og sånn. Skal prøve å unngå akkurat det, men noen lister blir det sikkert. Lover ingenting altså, men starter bra. For her kommer en. Denne gangen blir det rett og slett de 5 beste grunnene til at JC skal komme hjem.

1. Jeg har kjøpt to sesonger med House og har ingen å se de med. JC er den som har inspirert meg til å kjøpe disse og etter massivt press har jeg gitt etter. Nå sitter jeg her med 2 sesonger med House, en pose med Smash og masse popcorn og ingen JC. Smerte. Kom hjem.

2. Det er sommer i Bergen. Finnes ingen bedre steder enn Bergen om sommeren. Jo, sommer i Bergen med JC tilstede! Kom hjem.

3. Fester med Christoffer. Christoffer er egentlig ikke min venn ser du, men JC sin. Jeg bare låner han av og til. Så når JC er på de samme festene som Christoffer og meg er liksom ringen sluttet. Kom hjem.

4. Veteranbil. Jeg har aldri kjørt veteranbil, og JC har nå skrytt (heter det det?) over denne veteranbilen faren har kjøpt. Og lovet å komme å hente meg sånn at vi kan råne rundt i hele sommer. Sommeren har startet, JC er i Polen og jeg har fremdeles ikke kjørt veteranbil. Kom hjem.

5. Alle de rare spørsmålene jeg trenger svar på. Hvorfor har jeg fremdeles en kul på brystet? (Nei, ikke på eller i puppen). Hvorfor kan jeg ikke rette ut fingen ordentlig? Hvorfor knekker det i hoften min? Kom hjem Dr. JC.

2009-06-17T16:12:00.000+02:00

klarte det! nå kan jeg legge ut bilder også. alt hva jeg kan!

jada

2009-06-17T16:02:00.000+02:00

Dette er da min første... blogg altså.

den er opprettet ene og alene for å tilfredstille min polakkvenn JC. Eller Jodd C som han foretrekker. Det er ingen annen mening med denne bloggen enn å underholde han så han slipper å lese på det han skal. Heier på at han heller skal komme hjem. Nå.

Fornøyd? Regner med jeg får min første kommentar om pittelitt... Og selvsagt forslag og ønsker til hva folk (les: JC) har lyst å lese om.

Au revoir!