En helt vanlig tirsdagskveld i Ekrebakken

Morten er et oppkom av gode ideer.. Denne gangen endte det med at vi sitter og drikker champis og ser fotballkamp.

....betyr sofatjeneste inne!

Snø ute.....

Not my day...

Var på nattevakt i natt... Forsåvidt greit nok. Ferdig på jobb kl 0800. Dagvakten kom litt tidlig så jeg fikk gå ti min for tidlig. Flott. Gikk til Straume terminal og gledet meg STORT til å komme hjem. Ankom terminalen ganske nøyaktig 0805. Sjekket bussruten (ja, tar litt selvkritikk på akkurat det, kunne sjekket den tidligere, men det hadde strengt tatt ikke utgjort noen forskjell på tidene) og det viste seg at første buss fra Straume en søndag morgen går kl. 0930. Kødder du med meg? Ble sittende der og glo helt til halv ti. Tok bussen til bystasjonen for det skulle det nemlig komme en buss jeg kunne ta videre hjem. Kommer ut på busstoppet, men det er visst flyttet. Småjogget tilbake til Festplassen for å finne en annen buss. Heldigvis kom den rimelig kjapt. Satt meg ned og ante fred og ingen fare. Det gikk et par min og så kunne sjåføren fortelle oss at vi kom oss ingen vei. Bussen streiket. Flott, ut på busstoppet igjen for å vente på neste. Omsider kom det en ny buss. Jeg satt meg inn, litt i halvsøvne og fikk selvsagt ikke med meg at vi kjørte forbi mitt stopp. FANTASTISK!
Uansett, endelig hjemme, 3 (!!!!) timer etter jeg var ferdig på jobb.
Fuck karma.

En helt vanlig fredags morgen i verdens Vakreste by!

Post trip stress disorder

5 uker siden jeg kom hjem.
Status i dag, i tilfeldig rekkefølge:
- Blakk
- Rastløs
- Reisesyk
- Bleik

Mest av alt blakk. Kommer nok til å slite lenge med etterdønningene fra reisen. Levde litt over evne, men det får bare gå. FOR en tur!

Så nå er det jobbing for harde livet. Mest på natt, så sosialt liv er satt på hold på ubestemt tid.

Jeg er lat i tillegg til det overnevnte så det får bli med dette i dag. Ellers blir det bare surmuling fra meg.

Panama & Costa Rica

Blir litt lenge mellom innleggene, men her kommer en aldri saa liten oppdatering for de som er interessert....Blir bare i korte trekk, og alt er ikke, og vil ikke bli nevnt!


Onsdag for en uke siden dro vi til Panama City. Landet seint paa kvelden og ante ikke hvor vi skulle.. Vi saa to gutter som saa ut som turister og hev oss paa de. Viste seg aa vaere to osteriske gutter som bare skulle overnatte en natt i Panama foer de skulle videre. Vi kom oss til et hotell sammen med dem, og fikk verdens minste rom. Rart aa skulle vende seg til saa smaa rom og daarlige senger, men vi overlever nok.

Morgenen etterpaa dro vi til Panama-kanalen. Fikk sett den og hev oss paa en buss videre. Bussen gikk til Sona, og det viste seg aa egentlig bare vaere en vei. Trodde vi var kommet feil, men utenfor stod en veldig ivrig taxisjaafoer og ville kjore oss til Santa Catalina. Etter en times kjoring, til $30, kom vi dit og der var det bekmorkt. Tilslutt fant vi oss et sted aa bo, og fant ut at her ville vi vaere noen dager. Vaaknet til straalende sol og parkerte paa stranden. Som for ovrig var rett utfor doeren. God og svidd hang vi oss paa en gjeng med folk og fikk kjopt oss noe mat. Kom oss ingen plass uten bil her. Veldig fin plass, men VELDIG oede. Paa kvelden lagde folkene baal paa stranden, og vi hang paa slep.

Siden det ikke var noe saerlig som skjedde i Santa Catalina dro vi videre etter to netter. Taxituren tilbake var ikke noe aa skryte av. Midt ute paa et jorde stoppet vi ved en motende bil, sjaafoeren gikk ut, og plutselig kom mannen fra den andre bilen og skulle kjoere oss. Greit nok, hadde han hatt lappen! Han ga paa inn i svingene, og naar vi var alene paa aapen vei kjoerte han i sneglefart. Litt av en strategi. Vi kom oss uansett hele til bussen.

Vi tok buss til Santiago, for saa aa ta den videre til David. Det gikk veldig greit. Fra David til Changuinola derimot holdt vi paa aa doe. Satt i en stappet buss og sjaafoeren kjorte i 100 og helvete. Han passerte bil etter bil i en voldsom fart og to hjul i svingene. Overlevde heldigvis dette ogsaa, og fant oss en billig og kjip plass i Changuinola for natten.
Dagen etterpaa foek vi avgaarde til Isla Colon. Veldig stille og avslappet by, ting gaar veeeeeeldig sakte. Kan like det.

Dro paa delfinsafari og saa EN delfin. Vi proevde oss ogsaa paa snorkling og det viste seg at vi hadde kommet i den eneste baaten uten stige. Flott altsaa. Ble hipset og heist opp i baaten av noen lokale, til stor underholdning for alle de andre i baaten.

Moette noen norske jenter som faktisk bor paa oeyen. Moette ogsaa en som til sin store skuffelse saa at Camilla hadde forlovelsesring. Ordnet seg kjapt da han saa at Catharina var uten. Nummeret foer det ble bryllup paa oeyen. Han viste oss jobben sin paa vannverket, og mente at Catharina gjorde en god nok jobb til aa faa fastjobb. Flott, mann og jobb i ett jafs.

Paa kvelden hadde vi groetfest med de norske jentene og noen av deres venner. Stor suksess for noen som ikke har vaert i Norge paa 8mnd! NAM!

Dagen etterpaa reiste vi videre. Tok taxi til grensen grenseovergangen og gikk til Costa Rica. Spreke ungdommer. Alt i orden med pass og visum og alt. Lett naar du kan det.

Vi overnattet en natt i San Jose. Ikke en veldig stilig by. Vaaknet tidlig for aa rekke bussen og der laa mennesker stroedd i gaten. Om de levde eller ikke er uvisst, men vi kom oss relativt smertefritt paa bussen. Tror mennesker i Costa Rica er litt kortere enn noen av oss som er paa tur. En av oss, nevner ikke navn, fikk ikke plass til beina og hadde et lite helvete i 4 timer.

Naa er vi altsaa i Samara, paa pacific-siden. Her er det mer sol enn paa karibiske siden, saa tror vi holder oss her.

Skal proeve aa faa oppdatert etterhvert.. Neste blir sikkert fra Nicaragua, hvor vi skal feire 17.mai! HURRA!

Siste dagen i LA!

I dag har vi tilbragt stort sett hele dagen.. Fant ut det var greit å spare litt penger. Koster flesk å komme seg noe sted her...

Vi hadde pakket alle tingene våre og ringte mamma Zahn (der vi skulle legge fra oss bagasjen). Ingen svar, så vi la igjen beskjed på svareren. Timene gikk og ingen ringte tilbake. Klokken ble 7 og vi prøvde igjen. Ingen svar. Panikken begynte å spre seg. Hva gjør vi med all bagasjen? Legger den igjen? Sender den fra Panama? finner en boks her? Kjenner vi noen andre her?
Tilslutt fant vi et annet nummer som vi prøvde. Fikk beskjed om at vi hadde ringt feil.
Ventet en time til og prøvde husnummeret nok en gang. Endelig noen som tok telefonen, og hun kunne, når hun endelig skjønte hva vi prøvde å formidle, at hun trodde det var telefonselgere som ringte tidligere. Haha

Uansett, de var våken og skulle vente på oss til vi kom med bagasjen...
Vi bestilte en taxi som aldri kom. Endte med at flyplass-shuttelen til hotellet kjørte oss. Troppet opp på døren med tidenes flyttelass, i verdens største buss. Lurer på hva damen tenkte da hun så en buss med bagasje i oppkjørselen...

Hun er uansett verdens søteste. Var kjempeglad for å se oss, og syns det var kjempegøy at vi hadde møtt Adam i Bergen. Veldig artig. Hun lovet oss at vi skulle få sove på rommet til Adam når vi kommer tilbake.

God stemning, bagasje levert, sekken pakket lettest mulig, pass og billetter på plass, beina på bordet og vi er klar for ferie!

Blir forresten dårlig med bilder fremover, pcer la vi fra oss hos the Zahns, bare paden som blir med på tur.

C&C

Dr. Phil, Universal Studios og tidenes busstur!

I morges stod vi opp, hev på noe sminke på de røde ansiktene våre (måtte dekke litt av solbrentheten) og bestilte en taxi. Kl 8 måtte vi nemlig være på Paramount, kameraklare for Dr. Phil-show. Etter en time (!!!) i taxi var vi på plass. Første showet handlet om Domestic Abuse. Interessant nok emne, men de snakket bare svada. Vi var litt skuffet. Tror ikke vi fikk mye TV-tid heller. Dvs, bortsett fra da Dr. Phil og Robin skulle gå ut av studioet. "Camilla, nå går de forbi oss!" Camilla ser med stjerner i øynene. "Camilla, du må klappe! Vi er på TV!"

Pause med mat og drikke før vi ble beordret inn igjen for taping nr 2. Show nr to handlet om Runaway Moms. Mye mer spennende enn show nr en.
På veien inn blir vi stoppet av en mann som lurer på om vi kan være behjelpelig og sitte litt rundt omkring. Jada, så lenge vi kommer på tv. Endte med at vi ble flyttet helt i front. Ved siden av ekspertene. HAHA! Var selvsagt alvorlig tema, og vi skjønte ikke at vi satt ved ekspertene før hun plutselig begynte å snakke. Vi prøvde alt vi kunne å holde en stram og alvorlig maske. Spørs hvor bra det ser ut på TV. Kommer uansett på TV på fredag her i USA.

Fikk også med oss en taping av "The lawyers" hvor publikum spør kjendisadvokatene om ting de lurer på. Igjen satt vi rett ved siden av der det skjedde. Bare flask at ingen oppdaget oss, vi orker ikke bli kjendiser nå rett før vi drar.

Klokken 2 slapp vi ut av studio. Fant oss en taxi og kom oss til Universal Studios.
Vi kjøpte oss et to-dager-for-prisen-av-en-pass, sånn at vi er sikker på å få med oss alt :)

Turister.

Wisteria Lane. Huset til Susan Mayer.
Waterworld.

Etter noen timer her, vettskremte etter house of horror, skulle vi prøve oss på kollektivtrafikk på veien ned igjen til byen. Vi ventet tålmodig på buss nr 96:downtown LA. Den kom etter ca 30 min. Betalte og satte oss ned og forventet å være downtown ganske straks. Så feil kan man ta! Etter en og en halv time (!!!) var vi i byen. Tidenes melkerute. Camilla sovnet faktisk.

Etter en lang dag kom vi oss hjem og planlegger å ligge i hagen i morgen. Skal også på et eller annet tidspunkt treffe foreldrene til Adam, som skal oppbevare bagasjen vår mens vi er på tur. Snille folk.

Sees!

LA!

Da var vi ankommet Los Angeles.

Vi brukte litt tid på å finne oss en plass å bo, og da vi endelig fant en plass møtte vi en mer eller mindre hjelpeløs mann i luken. Han ga oss et rom og vi fant roen. Selv om det ordnet seg ganske greit anbefales det å bestille rom på forhånd.

Vi fant et annet sted på nettet, så morgenen etter bestilte vi en taxi. Tok natt og dag før den dukket opp og underveis kom det en hyggelig mann forbi og reddet oss med en flaske vann. Samme mannen og en kompis prøvde også å hjelpe oss å flytte bagasjen, men vi trenger selvsagt ikke hjelp. "Jeg prøver bare å være en gentleman, og skal ikke ha betaling altså..." "Ja, la gå da. Flytt den bort i solen. Takk."

Etter en time dukket endelig taxien opp. Taxisjåføren lurte på hvorfor i alle dager vi hadde valgt å bo i et så dårlig nabolag som det der.

Neste stedet vi kom på (Ramada Plaza LAX) er veldig fint. Eneste som er kjedelig er at det er litt langt til alt. Vi har taxet rundt omkring. Har tilbragt to dager på stranden nå, og er akkurat passe solbrent.

I morgen skal vi på Dr. Phil og tenker oss til Universal Studios etterpå. Skikkelig turister.

Ungene på Hermosa Beach.

Så langt er dette det vi har opplevd i LA:

• Camilla fikk solstikk og helte en halv flaske vann i nesen.
• Catharina er reisesjef, mens Camilla står for praktiske tips underveis.
• Tilfeldige menn kommer bort og sier en mann nede i gaten truet han.
• Etter å ha diskutert øyhopping, har Catharina konstatert at hun har høydekonsert (på norsk heter det sikkert høydeskrekk).
• I mangel på flip-flops har Camilla vandret gatelangs barfot.
• Mannfolk blir veldig sinte når man ber dem flytte seg littegranne sånn at det går an å komme forbi med bagasjetrillen.

På onsdag drar vi videre til Panama. Gleder oss!

Siste innlegg...

...fra Minneapolis hvertfall..
Fryktelig masse følelser nå ja. Glad for sommerferie. Trist for å måtte pakke ut av rommet mitt. Glad for å skulle reise land og strand. Trist for å skulle dra fra alle her.
Veldig blandete følelser.

Har hatt 4 fantastiske måneder her borte. Skolen har kommet litt i bakgrunnen til tider, men tror det er fordi det ikke har vært for vanskelig eller for mye å gjøre. Akkurat passe mengder, og med litt sunn fornuft har det ikke vært for vanskelig. Det meste vi har fått karakterer på har vært refleksjoner. Har vært vanskelig å skulle kunne alle fagordene på engelsk, men har kommet oss rundt det ved å forklare hva vi mener :) Lett å være utlending.

Har møtt noen helt fantastiske mennesker. Norske, amerikanske, somalske, nigerianske, mexikanske... Folk fra hele verden. Vet ikke hvor mange av de som faktisk er innom og ser her.. Men her er hvertfall gjengen (håper ikke jeg glemmer noen) som har gjort disse 4 månedene fantastisk!

Marianne: Du har gått meg på nervene, tytt hull i hodet på meg, irritert vettet av meg. Du har fått meg til å le, lært meg mye om hvordan det er å være nordlending, og du har lært meg at tålmodighet er en dyd. Jeg har sikkert vært frekk mot deg, sagt ting litt skarpt... Men det er kun for jeg er glad i deg :D

Camilla: Hva kan man si? Kjente deg ikke altfor godt før vi dro ut i verden sammen. Vi er ikke ferdig å erobre verden enda, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Kan ikke begynne å forklare hvor glad jeg er for at det ble meg og deg som dro :D

Eivind: Vet ikke om det er så mye mer å si enn: MAGI! Jeg har kanskje fortalt deg mer enn jeg har fortalt noen andre her borte. Du har et eller annet ved deg som gjør at jeg orker å fortelle. Det har nok betydd mer enn du tror. Kommer til å savne bilturene til the Bridge, samtalene på kvelden, og de idiotiske kommentarene dine om Bergen. Du er god.

Mildrid: Du er den tøffeste damen i gaten. Sjeldent har jeg ledd så mye som på tur med deg. Du er fantastisk!

Espen: Jeg ler meg i hjel! Medt i mata! Ikke mer å si om det.

Daniel: Fotballstjernen, volleyballcoachen. Bygave-vennen. Komme-på-døren-med-varm-kakao-og-frukt-når-man-er-syk-vennen. Priceless.

Anders: Volleyballstjernen. Liker hvordan du retter på deg selv når du merker du ikke har nok engasjement. :)

Madeleine: Du får aldri bære pizzaen igjen. Smakte godt, og jeg ler enda!

Silje: Alltid like flink å være den som hele tiden snakker engelsk, til tross for at vi gjerne er 10 som snakker norsk og en som ikke gjør det.

Elisabeth: Eneste allierte fra Bergen. Eg belitar meg ikkje. Godt å ha støtte i ryggen når man prøver å høre en Brann-sang på vors. Sees på Lost!

Martin: Dancing king. Kommer du til Bergen for en sving?

Emily: Kun de beste amerikanerne får være en del av den norske flokken. Du er en av de. Eneste faktisk :)

Magnus: Gikk sine egne veier, og var fantastisk å møte på i gangen. Alltid en fantastisk historie om et eller annet. WE ARE THE MUSHROOMS!

Stefan: Tyskeren med kameraet. Aldri sett noen ta så mange bilder og være så entusiastisk. Tidenes latter, må nødt å le med.

Maren: Tyskeren som har blitt like god i engelsk som norsk. Vi snakker norsk og hun svarer på engelsk. Sorry for vi ikke var så flinke å snakke engelsk hele tiden.

Mari: Festbæsjen. Skap-bergenseren. Gleder meg til du tar med deg Guiness og kommer der du hører hjemme.

Henrik: Stillheten selv som plutselig kommer med fantastiske kommentarer. Synger ikke, for mamma har sagt at han helst ikke bør.

Ok, nok takketale. Uansett.. Gleder meg allerede til reunion.

GOD SOMMER!

Frustrasjon og mangel på motivasjon

Mye skole om dagen. Slår meg med ujevne mellomrom at det faktisk er derfor jeg er her. Har vært relativt slapt til nå, med skole tirsdag og torsdag og praksis en gang i uken. Noen oppgaver i ny og ne, men ikke mer enn at det har gått rimelig greit for seg.

Nå er det siste uke med skole. Siste dag i praksis i morgen, skole tirsdag (dvs, vi skal på avslutning på pizzasjappen) og skole torsdag. Torsdag skal også to oppgaver på 10 sider hver inn. Uken etter er final exam week. Jeg har to eksamener tirsdagen.

Sånn ser mine to siste uker ut. Jeg har sittet her i hele dag og prøve å få noen ord på papiret, eller skjermen om du vil. Bare avbrutt av en faktisk ganske underholdende fotballkamp, har jeg sittet her i hele dag. Og har skrevet en side. EN side.

Tankene mine her helt andre steder. For å være nøyaktig, de er her:

På stranden i Belize...

Så nei, jeg har ingenting å klage over... Må bare samle tankene, få ned de nødvendige sidene og levere. Er tross alt 9 dager til sommerferie, 20 grader ute og dere hjemme har snø.

Ok, var ikke så gale likevel. Snakkes om 9 sider.

Praksis på The Bridge..

Nå har jeg bare 4 dager igjen i praksisen her borte.. Tenkte kanskje noen er interessert i å høre hvordan det har gått. Hvis ikke dere er interessert kan dere egentlig bare slutte å lese her. :)

Hvertfall, jeg har vært på The Bridge for Youth. Det finnes mange forskjellige programmer der, men jeg har bare vært på Emergency Shelter Program. Det er et tilbud for ungdom mellom 10 og 17 hvor de er i 3-5 dager. Målet til the Bridge er familiegjenforening. Mange av ungdommene som kommer innom har blitt kastet ut hjemmefra, rømt, banket, voldtatt... You name it, disse kidsene har opplevd og sett mer enn de fleste norske ungdommer kan tenke seg.

Jeg har hatt noen dager "på gulvet" og noen dager på loggrommet, som er stedet hvor alle krisetelefonene kommer. På gulvet henger man med ungdommen, prater med de og hver dag har de to gruppeaktiviteter hvor de snakker om hva som har skjedd og hva som skal skje fremover. Det er ganske overraskende hvor oppegående mange av disse ungdommene er! Mange av de er utrolig reflekterte og gjennomtenkte, men andre ikke helt skjønner hva de holder på med. Å være "på gulvet" kan være en utfordring. Senest på lørdag var jeg der. I 1o timer for å være på den sikre siden. :P Gruppen som var der var helt på styr. Det fantes ingen respekt, ingen grenser for hva man trodde var OK å si og gjøre og et støynivå uten like. Vi prøvde å ha gruppe, men det var helt håpløst.

En av grunnene til at denne gruppen ikke fungerte var at det var en søskenflokk der. To tvillinggutter på 10 og storesøster på 12. Pappaen skal sitte i fengsel i 10 år og mammaen er en bipolar dame (http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse) som ikke har noe sted å bo. Det betyr at hun akkurat nå bor på et shelter med sine tre villstyringer. Tvillingene higer etter oppmerksomhet og storesøster kjefter og smeller. Dette tok selvsagt all oppmerksomheten vekk fra de andre ungdommene som var der og ingen fikk egentlig noe ut av det. Det endte med at ene tvillingen ble kastet ut av The Bridge. Han truet med å være voldelig og var i noen tilfeller ganske voldelig med sine søsken. Gutten er 10 år og nå er han blitt nektet å komme tilbake til the Bridge for han er voldelig. Det vil si at han er gitt opp av folkene på Bridge. Hallo i luken?!?! Gutten er 10 år! Hva skjedde med å hjelpe han? Hva skjedde med å ta han i armen og si "Skjerp deg?". Her har man ikke lov å være borti folk, ikke lov å kjefte og ikke lov til noe som helst. Eivind, trønderen som jeg er sammen med på praksisen, fikk ansvaret for denne lille 10åringen en stund mens vi ventet på at mor skulle komme. Han behandlet gutten sånn som man ville gjort hjemme og hele han forandret både oppførsel og toneleie ovenfor Eivind. Good job, Eivind! Gutten higer etter grenser, oppmerksomhet og hjelp. Han fikk ikke mye av det noen steder.

I 3 dager har jeg også sittet og svart krisetelefoner. På engelsk. Som om det ikke er nok at det sitter et menneske i andre enden og er livredd for kjæresten som banker henne eller ikke har noe sted å gå, så må du ta hele greiene på engelsk. De to første dagene der var rett og slett utrivelige. Jeg kvidde meg til å svare telefonen og satt og håpet de 8 timene skulle fly avgårde uten at telefonen ringte. Den tredje dagen gikk mye bedre og jeg svarte litt flere telefoner enn de to første dagene. Har heldigvis ikke fått de verste samtalene enda... *Bank i bordet*

Ble litt rotete dette her, men nå vet dere hvertfall hva jeg driver med :)

Lærer mye om hvor godt vi egentlig har det i Norge, og tror nok en del ungdommer hjemme kunne fått seg en lærepenge ved å være der i en dag og to.

Hvis dere fremdeles er nysgjerrig på The Bridge kan dere se her: http://www.bridgeforyouth.org

Snakkes!

Kristenleir i Spring Break

Da var en uke i Alabama overstått. Vi har hatt spring break denne uken og den ble tilbragt på en misjonstur med menigheten her. Marianne, Mildrid og jeg meldre oss i utgangpunktet på for å gjøre noe annerledes og for å hjelpe noen som trenger det. Etterhvert som vi nærmet oss avreise ble vi mer og mer klar over at det faktisk var en kristenleir vi hadde meldt oss på. Vi måtte til og med signere på å oppføre oss som gode kristne i en uke. Vi lagde selvsagt en scene og fikk fortalt hva vi mente om det. For å gjøre det helt klart, vi har ikke noe i mot at folk er kristne eller noe som helst, men mener heller ikke det er nødvendig å være kristne for å hjelpe noen.

Uansett, vi signerte tilslutt. Det er jo i utgangspunktet brudd mot det å være en kristen for vi løy.

Søndag morgen (i den grad man kan kalle 03.30 for morgen) dro vi på flyplassen. Det viste seg fort at amerikanere ikke reiser så veldig mye, og at de er mer en over gjennomsnittet opptatt av å fungere i gruppe. Alle må gjøre alt samtidig og alle må vente på alle. Etter innsjekking, i gruppe, gikk vi til gaten og i det sekundet de åpnet dørene stod samtlige Augsburgere i kø for å komme inn på flyet. Med unntak av 3 trøtte nordmenn som ikke hadde noen planer om å reise seg før det var helt nødvendig. Det resulterte selvsagt i at hele gruppen stod og vinket oss bort til dem, og vi vinket tilbake. Det stresset gjengen og det ble litt panikk i kulissene. Skulle ikke normennene være med? Kom de til å rekke dette?
Vi rakk det.

Vi kom oss tilslutt på plass, som gruppe, og fant ut at vi faktisk skulle bo i en trailer i en uke. I en trailerpark. Spennende. Alle amerikanerne stupte i dusjen og fikk sminket seg på nytt, mens vi 3 sløve nordmennene fant oss et pledd og la oss strak på plenen. Det var jo sol! Vi fikk en del rare blikk, men etterhvert var det noen som turde å nærme seg oss og syns egentlig det var en god ide.

Mandag dro vi på båttur i Mississippi-elven. Det var fint nok det, men helt vanvittig kaldt.
Etterpå trodde vi at vi skulle på stranden, men det viste seg at vi først måtte se på noen ting som visst var viktige. Vi stoppet i en stor skog og alle amerikanerne måtte opp i et tre. Som gruppe. Vi måtte vente på at alle hadde kommet seg opp og alle hadde kommet seg ned.
Nå skal vi vel på stranden? Sorry, nå skal vi se på en festning. Den var pitteliten og ikke særlig fin, men overentusiastiske amerikanere var fra seg av begeistring.



Kan vi dra til stranden nå?

Vi kjørte videre og tilslutt endte vi på Dauphin Island. Her skulle selvsagt 40 amerikanere på do så vi tre andre stakk avgårde på vår egen vandring mot stranden. Her ble vi liggende i et par timer for å prøve å se litt mindre blå ut.


Tirsdag var første arbeidsdag. Vi ble kjørt til en annen trailerpark og Miss Mildrid, lederen vår, delegerte arbeid. Vi hadde mye å gjøre, men ingen verktøy. I tillegg skulle sjefen sjøl, mister Robert, ha alt gjort på sin egen måte så sparklingen tok litt tid. Veldig lang tid for å være ærlig.
Uken gikk fort for Marianne og meg som satte opp vegger. For de stakkars menneskene som brukte 4 dager på å sparkle og gå over med sandpapir må det ha vært en lang uke.


I tillegg til å stå opp klokken 06.30 hver dag (06.00 for de som hadde frokosttjeneste) har vi stappet i oss alt for masse mat, ledd ufattelig mye av oss selv på kristenleir, hatt masse diskusjoner med både amerikanerne og muslimene på turen, ledd enda mer av oss selv på kristenleir og opplevd hvor stor forskjell det er på nord og sør i USA.

Sjefen for opplegget var en selvlært mann med begrenset kunnskap om annet enn det som han så rett rundt seg. Han visste ikke hvor hverken Norge eller Somalia var. Han fortalte oss at bestemoren hans hadde Alltimers (hun var sikkert alle tiders, men er det en diagnose?). Han fortalte stesønnen sin på 4 år at hvis ikke han sluttet å grine så måtte han bli med han bak huset. Han fortalte stedatteren sin at hun måtte komme seg på hodet ut av kjøkkenet, hun hadde ingenting der inne å gjøre for hun var "nobody." Han fortalte røverhistorier hele dagen og amerikanerne slukte det rått. Kjekt for de, irriterende for alle andre som så rett gjennom han.

Vi har hvertfall ledd mye. For eksempel av Mildrid som på onsdag klarte å forsove seg til frokost. Torsdag hadde hun frokosttjeneste og var klar som et egg. Stod opp og lagde seg kaffe for hun var av en eller annen grunn ufattelig trøtt. Satte seg på terrassen for å ta en røyk og drakk den sterkeste kaffen i manns minne. Lurte selvsagt litt på hvorfor ingen andre kom og lagde frokost. Var det kanskje en beskjed hun hadde gått glipp av? Etter 40 min (FØRTI MINUTTER) kom en av de søte muslimske jentene ut for å gå på do. Hun ser Mildrid sitte der og spør hva i alle dager hun sitter der for. Nei, hun skulle lage frokost. Men Mildrid, klokken er kvart på 5!
Jaja, får gå og legge meg igjen da. Det viste seg å bli nokså umulig å sovne igjen etter å ha drukket så sterk kaffe at hun nesten måtte spise den med skje.

Herlighet for en gjeng. Vi har blitt overrasket over mange mennesker, og jeg tror nok mange har blitt overrasket over oss. Vi har lært utrolig mye av de tre jentene fra Somalia og en hel haug med ting vi trodde vi visste om islam og muslimer har blitt avkreftet. Vi har også lært mye om at amerikanere er kanskje ikke SÅ stolte av landet sitt og hvordan de fungerer som vi gjerne tror.

Som bildet under viser endte denne kristenleiren med at jeg ble muslim.





Gode minner, angrer ikke et sekund på at jeg ble med på Alternative Spring Break. Selv om vi har måtte be for maten, gå rundt i gruppe som en saueflokk og bodd i en trailer i en uke har vi så ufattelig mange gode historier og så mye lærdom at jeg hadde reist igjen uten å tenke to ganger!

Bror på besøk!

Da var en hel uke med besøk over. Gikk utrolig fort, og da jeg sendte han hjem igjen føltes det som om jeg akkurat hadde hentet han.

Har uansett hatt en veldig fin uke. Didrik har fått kvittet seg med noen penger på Mall of America, og jeg måtte prøve å holde følge så jeg fikk brukt litt jeg også.

På onsdag dro vi på kasino. Den eneste som i grunnen ikke hadde lov å være der, var den eneste som vant. Kjekt for ungdommen det. Ikke fullt så gøy for oss andre som måtte sponse det! Jeg vant ikke en krone. Ikke en dollar heller for den saks skyld.

Etterpå dro vi på Jeff Dunham-show. Var veldig bra! Tror hvertfall broren koste seg!

Ellers har vi vært på kino to ganger. Første gangen var den dagen Didrik kom.. Tror ikke han fikk med seg veldig mye av filmen, han sovnet hvertfall en del ganger. Veldig morsomt å se på!

På fredag var vi på premieren på Alice in wonderland og bortsett fra at vi satt nesten helt fremst var det veldig bra. Litt vondt i nakken, men det får vi ta med!

Vi har også vært på the Cheesecake factory og fått i oss noen vel fortjente kalorier. Herlighet, tror ikke jeg skal gå dit for ofte. Digre kakestykker som man ikke klarer å slutte å spise. Lå ikke mye mat igjen på fatene våre.

Mat har vi fått nok av på alle måter. Spist mye ute på alt fra Hardrock Cafe til kinesisk. Jeg har fått spist litt av hvert.. Didrik har stort sett spist hamburger eller pizza. Sunn, variert kost med andre ord. :P Er man på ferie, så er man på ferie!

Hatt en veldig fin uke, kjekt å se noen hjemmefra! Så om noen føler for en ferie til Minneapolis er det bare å gi en lyd!

Nå er det en uke med skole og praksis, så er det spring break. Da fyker Marianne, Mildrid og jeg til Alabama. Var på møte forrige uke med gjengen som skal dra, og vi ble bedt om å skrive under på noe som sa at vi skulle oppføre oss som gode kristne eksempler. Vi styrte greit unna akkurat det. Er også meningen vi skal delta på gruppesamtaler på kvelden for å dele våre tanker og følelser om det som skjer. Blant annet skal vi snakke om viktigheten av å lytte og viktigheten av å innse at folk er forskjellige. Javel. Mulig jeg ikke deltar på det altså. Ikke for å være sløkket altså, men kjære folk. Dette landet er bygget på grupper og jeg blir helt svimmel av det. Gje meg en pause.

Gleder meg uansett til litt varme på kroppen. Fint vær og sol har vi, men skal bli fint med shorts-vær i en uke.

Snakkes plutselig!

New York, New York!

Da var vi vel hjemme fra New York.

Jeg dro sammen med Camilla og Eivind, som er representanten fra Trondheim. Vi kom oss selvsagt med flyet og sånt, fikk bagasjen og alt var på stell. Fant oss en taxisjåfør som påstod han visste hvor vi skulle og satt oss inn i bilen. Turen skulle ta 20-30 min. Etter 2 og en halv time var vi endelig fremme. Viste seg veldig fort at han ikke på noen som helst måte visste hvor vi skulle. Satt i 2 timer i telefonen med en eller annen som skulle prøve å hjelpe til. Hjelpeløst. Etterpå krevde han selvsagt tips... Han fikk ikke så mye..

Endelig fremme fikk vi oss noe mat av Sveinung, som vi bodde hos. Eivind var litt skuffet for han måtte spise veggisburger siden han hadde drømt om KJØTT siden vi forlot Minneapolis..

Fredag gikk med til sightseeing. Vi så, tror vi, alt vi trengte å se. Det inkluderer gudinnen, Empire State Building, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square og Rupert! Vennen til David Letterman altså. Jeg har en greie for kjendiser og blir litt satt ut av å preike med folk jeg har sett på TV så jeg turde ikke en gang spørre om vi kunne ta bilde. Føltes ikke helt naturlig å skulle spørre kassemannen i kiosken om vi kunne få lov å ta bilde med han. Endte med at Camilla spurte og han svarte selvsagt ja. Takk, Camilla!

På kveldingen måtte Sveinung være flink student og dro på skolen. Eivind, Camilla og jeg spiste middag og møtte han igjen på et sted hvor det normalt sett pleier å være 3-4 band som spiller. Det var det ikke denne kvelden. Vi endte opp med to maksimalt fornøyde gutter ettersom det viste seg å være strippekveld. Jaja. Kjekt for ungene.

Lørdagen ble det litt shopping. Eivind hamstret like greit 13 t-skjorter.. Fort gjort.

Til middag dro vi på en helt syk indisk restaurant. Det var 4 helt like restauranter i et bygg, og i det de så at vi nærmet oss trappen kastet 4 mannfolk seg ut av dørene og kranglet ganske høylytt for å kapre oss. Vi kom oss inn en plass og fikk mat. Hele lokalet var dekket av lys og andre greier som hang fra taket så vi måtte bøye oss for å komme frem. Det var forøvrig en BYOB-plass. Det betyr Bring Your Own Booze, noe som igjen betyr at du kunne ha med deg den drikken du ville ha. Festlig. Viste seg ganske fort at dette egentlig var et hurtigmat-konsept. I det du hadde tømt fatet ditt rev de det fra deg. Selvsagt da veldig festlig å sette fra seg noe for så å forte seg å ta det opp igjen.... Kelneren kom løpende ut fra lysjungelen, bråstoppet og så veldig forfjamset ut. Veldig morsomt.

Som de gode nordmennene vi er ble vi etterhvert et ganske irriterende følge. Vi er vant til at alt er svindyrt, noe det ikke var der, så her skal alt spises opp. I tillegg måtte ALL vinen vår være tømt før vi skulle reise oss. Vi hadde tross alt betalt 3 dollar per flaske! Tvang ned alt som var på bordet, til stor frustrasjon for de som skulle rydde etter oss. Ventet og ventet og ventet, og tilslutt kom bare regningen på bordet. På tide å gå.

På kvelden dro vi på basketkamp i Madison Square Garden. Jeg syns det var fantastisk og koste meg max. Tror Sveinung koste seg også, men Camilla og Eivind syns det ble litt lenge med ekstraomganger og X antall time out'er. Tapte tilslutt med ett poeng.

Turen videre gikk til en plass som het Fette Sau. Faktisk. Her fikk vi svære kanner med øl som skulle drikkes av syltetøyglass. Artig plass, og veldig annerledes enn alle andre plasser jeg har vært.

Søndagen startet veldig bra. Fikk sovet litt utpå dagen og spist frokost på Manhattan. Etterhvert fant vi oss en taxi til flyplassen. Trodde 35 min skulle holde ut dit. Det gjorde det visst ikke, for vi kom 10 min for seint til innsjekking av bagasjen, så enten måtte vi la bagasjen stå i NY eller så måtte vi vente til neste fly som gikk tre timer etter. For Eivind med sine 13 nye t-skjorter var valget enkelt. Vi ventet.

Kom oss endelig hjem, og gjett en gang hvem sin bag som manglet. Riktig. Den med alle skjortene. HAHA.

Klokken ble godt over midnatt og taxien fra flyplassen tar ca 20 min. Det forutsetter selvsagt at sjåføren vet hen han skal. Vi fikk en som ikke var helt sikker, men han hadde i det minste GPS. I utgangspunktet er det ikke så vanskelig å holde et øye på veien og et på GPS'en. Problemet var at sjåføren bare hadde et øye. Vi endte langt vekk fra der vi skulle til tross for at Eivind pekte og viste (ja, han viste riktig vei). Unge lovende Kjønsvik fikk hisset seg et par tre ganger, og tilslutt kom vi oss hjem. Sliten, varme og ekle etter lang og frustrerende tur.

Uansett, var verdt alle pengene, svetten, frustrasjonen og alt det andre. New York er en fantastisk by og 3 dager er altfor lite til å gjøre alle tingene man har lyst til.

Konklusjonen er at det ikke er siste gang jeg drar dit!

Takk for turen folks!

CHICAGO!

Onsdag kveld fant Marianne, Camilla og jeg ut at vi skulle til Chicago. Kjøpte de billigste billettene vi fant, et like billig hotell og ventet ganske nøyaktig 18 timer før vi dro. Impulsivt og fantastisk artig!

Kom oss med flyet, fant oss et tog som tok oss inn til byen og hadde full kontroll. Gikk gjennom undergangen for å komme oss opp til hovedgaten og løp rett på to jentegjenger som nok ikke var BFFs. Fott.Trasket gjennom byen med en enorm bag mellom oss og var sikre på at vi var på vei i riktig retning. Det var vi forsåvidt, helt til vi fant ut at vi gikk i ring. Jeg syns jo selvsagt at Chicago er en fantastisk fin by og måtte ta et bilde på veien. Note to self: Ikke gjør det seint på kvelden i en mørk by uten å ta av blitzen.
Jeg trykte i vei og fikk et helt OK bilde. En mann kom mot oss og ropte noe greier uten at jeg egentlig fikk med meg hva eller hvorfor... Helt til han skulle gå forbi og jeg syns han kom VEL nærmt. Jeg stoppet litt og flyttet meg litt til siden. Det hjalp ikke. Fikk meg en god lusing midt i solar plexus og beskjed om å "get the fuck out of my way, bitch." Oi, sorry.. Jeg glemte det var din vei. Min feil og vel fortjent!

VELKOMMEN TIL CHICAGO!

Uansett, kom oss tilslutt til hotellet og lempet fra oss sakene før vi dro ut igjen for å få oss noe mat. Selvsagt finnes det en døgnåpen diner i Chicago. Jeg bestilte meg en, det jeg trodde var liten, sandwich og fikk et diger burger med pommes frites. METT!

Fredag sov vi lenge før vi startet oppdagelsesferden. Gikk og gikk i det kalde været helt til klokken ble 16.30 og vi ville opp i Willis tower (Det som før het Sears). På veien fikk jeg meg selvsagt en Dunkin Donut! LYKKEN kommer i form at en glazed donut!

Etter å ha stått i kø VELDIG lenge kom vi oss endelig til toppen. Der hadde de for sikkerhet skyld bygget en altan i glass. Ingenting, INGENTING, i mitt hode tilsier at det er naturlig å drive og henge og slenge 400 meter over bakken på en tynn glassplate. Jeg gjorde det likevel til slutt, men bildene viser dessverre ikke hvor redd jeg var eller hvor langt ned det egentlig er. Var uansett en veldig nær døden opplevelse for meg.... Kanskje enda verre enn da vi var i den ballonggreien i Berlin, Renate. Mhm..





Etter å ha sett døden i hvitøyet en stund dro vi videre til TGI Fridays for å spise kjøtt og teste drinkene. Veldig vellykket.

Lørdagen ble i korte trekk brukt til shopping og champagne. Nok om det egentlig.
Denne flokken på tur til Chicago er den rareste flokken jeg har sett! Det skal være Snickers og Twist! Herlighet, mange gode historier som ikke egner seg på trykk.

Søndag gikk med til soving, Cheesecake Factory, film, mer shopping for noen og mer mat. Deilig søndag i deilig by.

Mandag morgen dro vi tilbake (ja, er med vilje at jeg ikke skriver "hjem" :) ).

Har hatt en legendarisk helg med legendariske mennesker. MYE minner, mye gode historier, mye latter, mye gåing, enda flere historier og minner og en haug med gode tanker!

Dødsangst!

Snoooow!

I går var vi og akte! Fantastisk!

Etter å ha ventet veldig lenge på transporten kom en gul skolebuss og hentet oss. En sånn stilig som man ser på film! :)

Vi kjørte i 40 min og da vi kom frem fikk vi beskjed om at hele greien var stengt siden det regnet sånn. Regnet? Tydelig at de folkene aldri har vært i Bergen...

Uansett, Jim, den fantastiske mannen, forhandlet, maste og kjeftet sikkert litt og det endte med at de åpnet akegreiene kun for oss.

Vi fikk hver vår tubeting, sånn som man kjører på vannet med, stilte oss på båndet som tok oss til toppen av "fjellet" og føk nedover. Vanvittig kjekt! Jeg er en stor unge. Veldig entusiastisk og veldig ivrig. Adrenalinet på topp og mange gode mennesker. Good times!

Og ja, jeg har fått ny regnbukse. Therese kjøpte til oss på Target. :) Snillesen..

Vikings-Cowboys 34-3

Har prøvd nå i et helt døgn å laste opp en kort film fra kampen i går, men det ser ikke ut til å gå..Dere får kose dere med to bilder istedenfor! :)

Som sagt, var på kamp i går. Det var ganske sinnsykt. Fra vi kom inn til vi gikk var det et enormt lydnivå og helt vanvittig mye å se, høre, smake og føle på. Kampen varte i 3 timer og jeg kjedet meg ikke et sekund.
63.500 mennesker, playoff og 34-3 seier. God stemning. GO FAVRE! Han hadde forøvrig 4 touchdownpasninger i løpet av kampen. Fin type.
Og ja, etterhvert skjønte jeg litt regler og sånn og da ble det enda kjekkere!
Fikk meg den obligatoriske skumfingen og et lite håndkle vi stod og viftet med. Nydelig.
Anbefaler dere alle å dra på en kamp en gang, selv om dere ikke kan reglene! God stemning, mange folk å se på, mye lyder, musikk og alt annet som er amerikansk. :P Ja, det vil også si feite folk, høylytte folk, skrikende folk, frekke folk, fine folk, tynne folk, rare folk, lyse folk, mørke folk.. Dere skjønner tegningen.

PUUH!

Skrev et langt innlegg tidligere i dag, men det forsvant bare.. Prøver igjen nå..

Orientation week ble avsluttet med middag for hele utlendingsgjengen hjemme hos Jim. Jim er han som har hatt ansvaret for oss hele uken. Vi fikk masse god mat og koste oss max. Spilte spill og drakk brus og i det hele tatt :P

Jim fikk en veldig intern gave av oss og det ser ut som den falt i smak...

På kvelden gikk reiste vi inn til byen og fant oss en lokal pub og hang ut der. Noen lengre enn andre. Eivind og jeg måtte hjem tidlig for vi skulle på praksisgreiene på lørdagen. Var der fra 10-17 og fikk altfor masse info om altfor mange ting. Går seg vel til det også...

På kvelden var det på an igjen med vors og byn. God stemning og alle utlendingene fikk "være i fred" en siste kveld før alle amerikanerne dukket opp.

På veien hjem hadde vi alle en nær døden-opplevelse. Dørene stenger 0130 eller rundt der her og da skal selvsagt hele Minneapolis og halve St. Paul ha taxi samtidig. Greit nok å vente på taxi, men det var så kaldt at jeg var sikker på min siste time var kommet. Herrefred. Tilslutt kom det en snill somalier og kjørte meg hjem (nei, jeg var ikke alene)..

Tirsdag hadde vi vår første time. Gikk greit og vi forstod hva som ble sagt :P Fikk en haug med oppgaver som skal gjøres og ble sendt hjem med lekser. LEKSER! Trodde aldri jeg skulle gjøre en lekse igjen. Så feil kan man ta.

Onsdagen ble brukt på Mall of America og jeg fikk kjøpt meg enda noen nye sko. Flaks for meg.

På kveldingen var jeg og Eivind på praksisen igjen og fikk enda mer opplæring og info. PUH!

I dag har vi hatt to forelesninger igjen. Den første fra 1150-1320. Den går selvsagt uten pauser. Greit nok, hadde det ikke vært for at neste time begynner 1330. Hvor? På andre siden av campus. Camilla og jeg måtte frem med kartet for å finne frem. Seriøst.

Vi rakk akkurat å gå på do før neste forelesning begynte. Den skulle vare til 1630 (!!) og hadde en foreleser som snakket på både inn- og utpust. Herlighet, sliten i hodet av å tenke på det.

Siden Camilla og jeg hadde vært flinke og trene før forelesning, fortet oss hjem og dusje og dratt til timen hadde vi selvsagt ikke fått spist noe. Takk Gud (eller noen andre) for automatene med diverse snacks. Tror jeg skylte blodsukker der en stund, var hvertfall langt i minus.

Nå ligger jeg her og venter på at Therese skal komme og hente oss sånn at vi kan gå på enda en fest. Må være såpass.. :P I morgen blir det fest igjen med utlendingene her og lørdag holdes t hellig, før vi stikker avgårde på fotballkamp på søndag. Playoffs visstnok. Blir sikkert kjekt det øyeblikket jeg forstår reglene.

Uansett, til dere i klassen som eventuelt leser dette; jeg vil ikke høre et ord om at dere har mye å gjøre. Dere vet ikke hva skolearbeid er før dere har vært her. Så kos dere med eksamenslesingen frem til februar og send noen tanker til de stakkars menneskene som må ha LEKSER! (Og som må gå på Mall of America flere ganger i uken, må dra til New York på helgetur, må gå på utlendingfester hver helg, må på fotballkamp, må ha ca. 1 min til klasserommet, osv osv osv...)

:)

:)

Nå er vi midt i orientation week og får veldig mye info.. Blir litt tung i hodet til tider, men tror det går seg til :)

På tirsdag var Therese, Camilla og jeg på en outlet litt utenfor byen. Der var det salg så var enda billigere enn det trengte å være. Nesten gratis med andre ord. Jeg kjøpte meg et par nye shox til 90 dollar. Altså 550kroner. Kjedelig for meg. Fikk kjøpt litt gensre og sånn i tillegg så nå tror jeg at jeg har det jeg trenger en stund. Helt til jeg finner enda mer jeg absolutt trenger. :D

Vi brukte hele dagen der oppe og koste oss gløgg ihjel!

På veien hjem svei jeg av 100 dollar på Target siden vi var så heldige å bli kjørt helt til døren av Therese. :D luksus!

I går var jeg på praksisplassen min også.. Jeg og Eivind, han ene trønderen, var der på sånn introduksjonsgreie. Fikk altfor mye informasjon om altfor mange ting vi ikke skjønte noen ting av, men det vi fikk med oss virket veldig spennende. Jeg skal være på noe som heter Bridge for Youth (www.bridgreforyouth.com). Det er et sted hvor ungdom som er hjemløse eller av en eller annen grunn ikke vil/kan være hjemme kan komme til. Her kan de sove, snakke med noen, være stille sammen med noen, få hjelp til diverse ting eller bare henge ut. Det er visstnok 500 hjemløse ungdommer her så travelt blir det. Det er ikke 500 innom om gangen altså, men er mange. Det er veldig mange frivillige som jobber der i tillegg til de 55 ansatte. Det er også en del sånne som oss, som er der i forbindelse med skolen. Vi fikk beskjed om at her var det ikke noe "stå og se på-"greier, vi kom til å bli kastet rett ut i det. Hun søte damen som var sjef der sa også at vi kom til å føle oss hjelpeløse, utilstrekkelige og maktesløse. Kjekt å vite. Blir spennende dager der borte! Gleder meg til å komme i gang, samtidig som jeg gruer meg veldig til å oppleve alle de forskjellige skjebnene. Er ikke akkurat norske forhold her borte. :S

Skal oppdatere dere på hvordan det går..

I dag har vi ikke gjort noe spesielt egentlig.. Fått mer introduksjon.. Sikkerthetsfyren var innom og fortalte om hvordan vi skulle være streetsmart og kunne i samme åndedrag fortelle at 3 somaliere ble drept rett borti gaten her i går. Til opplysning kan jeg også fortelle at utenfor Mogadishu (som er hovedstaden i Somalia) er Minneapolis det stedet hvor det finnes flest somaliere. Så vet dere det.

I morgen skal vi hjem til han ene læreren og spise middag. Sånn gjør de det her visst.

Etterhvert vil Camilla skrive noen ord her og for de som lurer på hvordan hennes praksis går..

Until then, snakkes plutselig!

Nett på rommet!

Da har jeg endelig nett på rommet og kan oppdatere dere som er interessert.

På søndag kom en kar, Jim, og hentet oss på hotellet. Han var altfor sein og vi var fryktelig kalde. Vi fortalte han om kjendisen vi så på hotellet og han kom bare ikke over at vi ikke hadde spurt han hva han het. Tror muligens han er litt større for dem enn for oss.

Vi kom oss på skolen og fikk nøkler til rommene. Jeg og Marianne, som er en utemmet jente fra Harstad, bor sammen med to amerikanere som vi ikke har møtt enda. Rommet er ikke veldig stort, men større enn jeg forventet.

Sånn ser det ut. Vi har vært på IKEA og kjøpt oss likt sengetøy. Kjekt for oss. I tillegg til sengene har vi en pult og en kommode. Snakker om simple life. Tror det skal gå greit likevel.

På det andre rommet, som er litt mindre, bor det to amerikanere som sagt. Tror de dukker opp i løpet av helgen.

Etter shopping og litt rydding på rommet fikk vi middag på skolen. Alt var selvsagt fritert. Det pleier visst ikke å være sånn, men...

Vi er 13 norske som er kommet, og 2 tyskere. De syns det er veldig kjedelig at vi er så mange norske som glemmer å snakke engelsk sånn at de forstår. Sorry.

På kvelden gikk vi på en pizzaplass og tok noen øl. Var ikke alle som kom før i går, så vi var vel en 7-8 stykker.

Trivelig gjeng hvertfall.

Mandag morgen ble vi kjørt til en bagelplass, som forøvrig tok 3 min å gå til. Noen i bedre form enn andre etter gårsdagens øldrikking. Alt er betalt første uken så Jim spanderte frokost på alle mann. Jeg og Camilla er godt fornøyd med det.

Etterpå tok vi t-banegreien til Mall of America. WOW!

Vi var der kanskje 4 timer og klarte ikke komme gjennom 1.etasje en gang... Enormt. Inne var det selvsagt tivoli og wedding chapel og alt du kan tenke deg. Til og med Bubba Gump Shrimps!

Tror vi kommer til å tilbringe en del timer der. Eneste som er kjedelig er at vi må ha enormt med klær på når vi er ute og så kommer vi inn der og svetter som en gris. Noe må man visst ofre :)

Klær og sminke og alt er mye billigere her hvertfall så tror jeg må ha to kolli på veien hjem.

Etter middag på skolen gikk vi på basketkamp. Skolelaget spilte så vi måtte nesten gå og heie. Var ikke så mange folk på kamp egentlig (ca like mange som på Ulriken-kampene :P), og de var ikke spesielt gode, men var kjekt likevel. De vant hvertfall!

I dag vi også ordnet litt praktiske ting, som studentkort og postboks. Så for alle de som har tenkt å sende meg kort og pakker med sjokolade, leverpostei og makrell i tomat, så er dette adressen:

Catharina Furnes

Campus Box 2738

731 21st Ave S

Minneapolis MN 55454-1338

Gleder meg allerede til det dukker opp noe! Regner med det ikke tar så fryktelig lang tid?!?!

Nå skal Camilla og jeg treffe Therese og så skal vi på en eller annen outlet. Kjedelig for oss :)

Første dag i Minneapolis!

Da var vi her!

Flyturen gikk relativt smertefritt. Vi satt av en eller annen grunn inne i flyet i to timer i Amsterdam uten å flytte på oss. Grunnen kan jeg dessverre ikke fortelle for jeg var stupings og sov i to timer.. Fikk ikke med meg hva de sa.

Tok uansett igjen de to timene på veien bort og var bare noen minutter forsinket til Minneapolis. Gikk fort og greit gjennom passkontrollen og bagasjen var allerede på båndet da vi kom ut.

Spanderte på oss en taxi inn til hotellet og tok en velfortjent kvil. Vi klarte ikke ligge så veldig lenge, altfor rastløs. Så vi prøvde oss på en aldri så liten gåtur. Og det var KALDT! Vondt i ansiktet og vondt på hendene! Heldigvis oppdaget vi ganske raskt systemet med broer mellom alle bygningene. Så slapp vi å være ute! Flaks :)

Har allerede skaffet oss amerikansk simkort. Jeg kan nås på +1 612 481 0736. Helst mellom klokken 7 om kvelden og 7 om morgenen amerikansk tid (som er 7 timer etter dere hjemme). Her i dette fantastiske landet må man nemlig betale for å motta både samtaler og meldinger. Flott det. Uansett betyr det at dere (helst) må ringe mellom klokken 2 på natten og 14 på dagen. Ser helst det blir så nærmt 2 på natten som mulig ettersom jeg ikke kommer til å stå opp klokken 6 om morgenen. Eller 7 for den del. :P

Etter å ha luftet oss en pitteliten stund handlet vi et brød (som stort sett var luft, altså en fis og så sulten igjen) og gikk tilbake på hotellet. Camilla måtte også innom Candyland som ligger rett over veien her og kjøpe popcorn med smør på. Det er IKKE det samme som popcorn med smør på hjemme. Heller smør med popcorn... Jaja, alt må prøves!

Og nå sitter vi her og ser på noe som ser ut som en kjendis. Hvertfall mye folk som står rundt og tar bilder og får autografer på amerikanske fotballer. Sikkert flink han...

I morgen får vi rommet vårt på skolen så da får jeg forhåpentligvis lagt ut et bilde eller to av hvordan jeg har det. Traff forresten hun ene jeg skal bo med på flyet i dag! :) Spennende!

Snakkes!