Praksis på The Bridge..

Nå har jeg bare 4 dager igjen i praksisen her borte.. Tenkte kanskje noen er interessert i å høre hvordan det har gått. Hvis ikke dere er interessert kan dere egentlig bare slutte å lese her. :)

Hvertfall, jeg har vært på The Bridge for Youth. Det finnes mange forskjellige programmer der, men jeg har bare vært på Emergency Shelter Program. Det er et tilbud for ungdom mellom 10 og 17 hvor de er i 3-5 dager. Målet til the Bridge er familiegjenforening. Mange av ungdommene som kommer innom har blitt kastet ut hjemmefra, rømt, banket, voldtatt... You name it, disse kidsene har opplevd og sett mer enn de fleste norske ungdommer kan tenke seg.

Jeg har hatt noen dager "på gulvet" og noen dager på loggrommet, som er stedet hvor alle krisetelefonene kommer. På gulvet henger man med ungdommen, prater med de og hver dag har de to gruppeaktiviteter hvor de snakker om hva som har skjedd og hva som skal skje fremover. Det er ganske overraskende hvor oppegående mange av disse ungdommene er! Mange av de er utrolig reflekterte og gjennomtenkte, men andre ikke helt skjønner hva de holder på med. Å være "på gulvet" kan være en utfordring. Senest på lørdag var jeg der. I 1o timer for å være på den sikre siden. :P Gruppen som var der var helt på styr. Det fantes ingen respekt, ingen grenser for hva man trodde var OK å si og gjøre og et støynivå uten like. Vi prøvde å ha gruppe, men det var helt håpløst.

En av grunnene til at denne gruppen ikke fungerte var at det var en søskenflokk der. To tvillinggutter på 10 og storesøster på 12. Pappaen skal sitte i fengsel i 10 år og mammaen er en bipolar dame (http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse) som ikke har noe sted å bo. Det betyr at hun akkurat nå bor på et shelter med sine tre villstyringer. Tvillingene higer etter oppmerksomhet og storesøster kjefter og smeller. Dette tok selvsagt all oppmerksomheten vekk fra de andre ungdommene som var der og ingen fikk egentlig noe ut av det. Det endte med at ene tvillingen ble kastet ut av The Bridge. Han truet med å være voldelig og var i noen tilfeller ganske voldelig med sine søsken. Gutten er 10 år og nå er han blitt nektet å komme tilbake til the Bridge for han er voldelig. Det vil si at han er gitt opp av folkene på Bridge. Hallo i luken?!?! Gutten er 10 år! Hva skjedde med å hjelpe han? Hva skjedde med å ta han i armen og si "Skjerp deg?". Her har man ikke lov å være borti folk, ikke lov å kjefte og ikke lov til noe som helst. Eivind, trønderen som jeg er sammen med på praksisen, fikk ansvaret for denne lille 10åringen en stund mens vi ventet på at mor skulle komme. Han behandlet gutten sånn som man ville gjort hjemme og hele han forandret både oppførsel og toneleie ovenfor Eivind. Good job, Eivind! Gutten higer etter grenser, oppmerksomhet og hjelp. Han fikk ikke mye av det noen steder.

I 3 dager har jeg også sittet og svart krisetelefoner. På engelsk. Som om det ikke er nok at det sitter et menneske i andre enden og er livredd for kjæresten som banker henne eller ikke har noe sted å gå, så må du ta hele greiene på engelsk. De to første dagene der var rett og slett utrivelige. Jeg kvidde meg til å svare telefonen og satt og håpet de 8 timene skulle fly avgårde uten at telefonen ringte. Den tredje dagen gikk mye bedre og jeg svarte litt flere telefoner enn de to første dagene. Har heldigvis ikke fått de verste samtalene enda... *Bank i bordet*

Ble litt rotete dette her, men nå vet dere hvertfall hva jeg driver med :)

Lærer mye om hvor godt vi egentlig har det i Norge, og tror nok en del ungdommer hjemme kunne fått seg en lærepenge ved å være der i en dag og to.

Hvis dere fremdeles er nysgjerrig på The Bridge kan dere se her: http://www.bridgeforyouth.org

Snakkes!

Kristenleir i Spring Break

Da var en uke i Alabama overstått. Vi har hatt spring break denne uken og den ble tilbragt på en misjonstur med menigheten her. Marianne, Mildrid og jeg meldre oss i utgangpunktet på for å gjøre noe annerledes og for å hjelpe noen som trenger det. Etterhvert som vi nærmet oss avreise ble vi mer og mer klar over at det faktisk var en kristenleir vi hadde meldt oss på. Vi måtte til og med signere på å oppføre oss som gode kristne i en uke. Vi lagde selvsagt en scene og fikk fortalt hva vi mente om det. For å gjøre det helt klart, vi har ikke noe i mot at folk er kristne eller noe som helst, men mener heller ikke det er nødvendig å være kristne for å hjelpe noen.

Uansett, vi signerte tilslutt. Det er jo i utgangspunktet brudd mot det å være en kristen for vi løy.

Søndag morgen (i den grad man kan kalle 03.30 for morgen) dro vi på flyplassen. Det viste seg fort at amerikanere ikke reiser så veldig mye, og at de er mer en over gjennomsnittet opptatt av å fungere i gruppe. Alle må gjøre alt samtidig og alle må vente på alle. Etter innsjekking, i gruppe, gikk vi til gaten og i det sekundet de åpnet dørene stod samtlige Augsburgere i kø for å komme inn på flyet. Med unntak av 3 trøtte nordmenn som ikke hadde noen planer om å reise seg før det var helt nødvendig. Det resulterte selvsagt i at hele gruppen stod og vinket oss bort til dem, og vi vinket tilbake. Det stresset gjengen og det ble litt panikk i kulissene. Skulle ikke normennene være med? Kom de til å rekke dette?
Vi rakk det.

Vi kom oss tilslutt på plass, som gruppe, og fant ut at vi faktisk skulle bo i en trailer i en uke. I en trailerpark. Spennende. Alle amerikanerne stupte i dusjen og fikk sminket seg på nytt, mens vi 3 sløve nordmennene fant oss et pledd og la oss strak på plenen. Det var jo sol! Vi fikk en del rare blikk, men etterhvert var det noen som turde å nærme seg oss og syns egentlig det var en god ide.

Mandag dro vi på båttur i Mississippi-elven. Det var fint nok det, men helt vanvittig kaldt.
Etterpå trodde vi at vi skulle på stranden, men det viste seg at vi først måtte se på noen ting som visst var viktige. Vi stoppet i en stor skog og alle amerikanerne måtte opp i et tre. Som gruppe. Vi måtte vente på at alle hadde kommet seg opp og alle hadde kommet seg ned.
Nå skal vi vel på stranden? Sorry, nå skal vi se på en festning. Den var pitteliten og ikke særlig fin, men overentusiastiske amerikanere var fra seg av begeistring.



Kan vi dra til stranden nå?

Vi kjørte videre og tilslutt endte vi på Dauphin Island. Her skulle selvsagt 40 amerikanere på do så vi tre andre stakk avgårde på vår egen vandring mot stranden. Her ble vi liggende i et par timer for å prøve å se litt mindre blå ut.


Tirsdag var første arbeidsdag. Vi ble kjørt til en annen trailerpark og Miss Mildrid, lederen vår, delegerte arbeid. Vi hadde mye å gjøre, men ingen verktøy. I tillegg skulle sjefen sjøl, mister Robert, ha alt gjort på sin egen måte så sparklingen tok litt tid. Veldig lang tid for å være ærlig.
Uken gikk fort for Marianne og meg som satte opp vegger. For de stakkars menneskene som brukte 4 dager på å sparkle og gå over med sandpapir må det ha vært en lang uke.


I tillegg til å stå opp klokken 06.30 hver dag (06.00 for de som hadde frokosttjeneste) har vi stappet i oss alt for masse mat, ledd ufattelig mye av oss selv på kristenleir, hatt masse diskusjoner med både amerikanerne og muslimene på turen, ledd enda mer av oss selv på kristenleir og opplevd hvor stor forskjell det er på nord og sør i USA.

Sjefen for opplegget var en selvlært mann med begrenset kunnskap om annet enn det som han så rett rundt seg. Han visste ikke hvor hverken Norge eller Somalia var. Han fortalte oss at bestemoren hans hadde Alltimers (hun var sikkert alle tiders, men er det en diagnose?). Han fortalte stesønnen sin på 4 år at hvis ikke han sluttet å grine så måtte han bli med han bak huset. Han fortalte stedatteren sin at hun måtte komme seg på hodet ut av kjøkkenet, hun hadde ingenting der inne å gjøre for hun var "nobody." Han fortalte røverhistorier hele dagen og amerikanerne slukte det rått. Kjekt for de, irriterende for alle andre som så rett gjennom han.

Vi har hvertfall ledd mye. For eksempel av Mildrid som på onsdag klarte å forsove seg til frokost. Torsdag hadde hun frokosttjeneste og var klar som et egg. Stod opp og lagde seg kaffe for hun var av en eller annen grunn ufattelig trøtt. Satte seg på terrassen for å ta en røyk og drakk den sterkeste kaffen i manns minne. Lurte selvsagt litt på hvorfor ingen andre kom og lagde frokost. Var det kanskje en beskjed hun hadde gått glipp av? Etter 40 min (FØRTI MINUTTER) kom en av de søte muslimske jentene ut for å gå på do. Hun ser Mildrid sitte der og spør hva i alle dager hun sitter der for. Nei, hun skulle lage frokost. Men Mildrid, klokken er kvart på 5!
Jaja, får gå og legge meg igjen da. Det viste seg å bli nokså umulig å sovne igjen etter å ha drukket så sterk kaffe at hun nesten måtte spise den med skje.

Herlighet for en gjeng. Vi har blitt overrasket over mange mennesker, og jeg tror nok mange har blitt overrasket over oss. Vi har lært utrolig mye av de tre jentene fra Somalia og en hel haug med ting vi trodde vi visste om islam og muslimer har blitt avkreftet. Vi har også lært mye om at amerikanere er kanskje ikke SÅ stolte av landet sitt og hvordan de fungerer som vi gjerne tror.

Som bildet under viser endte denne kristenleiren med at jeg ble muslim.





Gode minner, angrer ikke et sekund på at jeg ble med på Alternative Spring Break. Selv om vi har måtte be for maten, gå rundt i gruppe som en saueflokk og bodd i en trailer i en uke har vi så ufattelig mange gode historier og så mye lærdom at jeg hadde reist igjen uten å tenke to ganger!

Bror på besøk!

Da var en hel uke med besøk over. Gikk utrolig fort, og da jeg sendte han hjem igjen føltes det som om jeg akkurat hadde hentet han.

Har uansett hatt en veldig fin uke. Didrik har fått kvittet seg med noen penger på Mall of America, og jeg måtte prøve å holde følge så jeg fikk brukt litt jeg også.

På onsdag dro vi på kasino. Den eneste som i grunnen ikke hadde lov å være der, var den eneste som vant. Kjekt for ungdommen det. Ikke fullt så gøy for oss andre som måtte sponse det! Jeg vant ikke en krone. Ikke en dollar heller for den saks skyld.

Etterpå dro vi på Jeff Dunham-show. Var veldig bra! Tror hvertfall broren koste seg!

Ellers har vi vært på kino to ganger. Første gangen var den dagen Didrik kom.. Tror ikke han fikk med seg veldig mye av filmen, han sovnet hvertfall en del ganger. Veldig morsomt å se på!

På fredag var vi på premieren på Alice in wonderland og bortsett fra at vi satt nesten helt fremst var det veldig bra. Litt vondt i nakken, men det får vi ta med!

Vi har også vært på the Cheesecake factory og fått i oss noen vel fortjente kalorier. Herlighet, tror ikke jeg skal gå dit for ofte. Digre kakestykker som man ikke klarer å slutte å spise. Lå ikke mye mat igjen på fatene våre.

Mat har vi fått nok av på alle måter. Spist mye ute på alt fra Hardrock Cafe til kinesisk. Jeg har fått spist litt av hvert.. Didrik har stort sett spist hamburger eller pizza. Sunn, variert kost med andre ord. :P Er man på ferie, så er man på ferie!

Hatt en veldig fin uke, kjekt å se noen hjemmefra! Så om noen føler for en ferie til Minneapolis er det bare å gi en lyd!

Nå er det en uke med skole og praksis, så er det spring break. Da fyker Marianne, Mildrid og jeg til Alabama. Var på møte forrige uke med gjengen som skal dra, og vi ble bedt om å skrive under på noe som sa at vi skulle oppføre oss som gode kristne eksempler. Vi styrte greit unna akkurat det. Er også meningen vi skal delta på gruppesamtaler på kvelden for å dele våre tanker og følelser om det som skjer. Blant annet skal vi snakke om viktigheten av å lytte og viktigheten av å innse at folk er forskjellige. Javel. Mulig jeg ikke deltar på det altså. Ikke for å være sløkket altså, men kjære folk. Dette landet er bygget på grupper og jeg blir helt svimmel av det. Gje meg en pause.

Gleder meg uansett til litt varme på kroppen. Fint vær og sol har vi, men skal bli fint med shorts-vær i en uke.

Snakkes plutselig!