New York, New York!

Da var vi vel hjemme fra New York.

Jeg dro sammen med Camilla og Eivind, som er representanten fra Trondheim. Vi kom oss selvsagt med flyet og sånt, fikk bagasjen og alt var på stell. Fant oss en taxisjåfør som påstod han visste hvor vi skulle og satt oss inn i bilen. Turen skulle ta 20-30 min. Etter 2 og en halv time var vi endelig fremme. Viste seg veldig fort at han ikke på noen som helst måte visste hvor vi skulle. Satt i 2 timer i telefonen med en eller annen som skulle prøve å hjelpe til. Hjelpeløst. Etterpå krevde han selvsagt tips... Han fikk ikke så mye..

Endelig fremme fikk vi oss noe mat av Sveinung, som vi bodde hos. Eivind var litt skuffet for han måtte spise veggisburger siden han hadde drømt om KJØTT siden vi forlot Minneapolis..

Fredag gikk med til sightseeing. Vi så, tror vi, alt vi trengte å se. Det inkluderer gudinnen, Empire State Building, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square og Rupert! Vennen til David Letterman altså. Jeg har en greie for kjendiser og blir litt satt ut av å preike med folk jeg har sett på TV så jeg turde ikke en gang spørre om vi kunne ta bilde. Føltes ikke helt naturlig å skulle spørre kassemannen i kiosken om vi kunne få lov å ta bilde med han. Endte med at Camilla spurte og han svarte selvsagt ja. Takk, Camilla!

På kveldingen måtte Sveinung være flink student og dro på skolen. Eivind, Camilla og jeg spiste middag og møtte han igjen på et sted hvor det normalt sett pleier å være 3-4 band som spiller. Det var det ikke denne kvelden. Vi endte opp med to maksimalt fornøyde gutter ettersom det viste seg å være strippekveld. Jaja. Kjekt for ungene.

Lørdagen ble det litt shopping. Eivind hamstret like greit 13 t-skjorter.. Fort gjort.

Til middag dro vi på en helt syk indisk restaurant. Det var 4 helt like restauranter i et bygg, og i det de så at vi nærmet oss trappen kastet 4 mannfolk seg ut av dørene og kranglet ganske høylytt for å kapre oss. Vi kom oss inn en plass og fikk mat. Hele lokalet var dekket av lys og andre greier som hang fra taket så vi måtte bøye oss for å komme frem. Det var forøvrig en BYOB-plass. Det betyr Bring Your Own Booze, noe som igjen betyr at du kunne ha med deg den drikken du ville ha. Festlig. Viste seg ganske fort at dette egentlig var et hurtigmat-konsept. I det du hadde tømt fatet ditt rev de det fra deg. Selvsagt da veldig festlig å sette fra seg noe for så å forte seg å ta det opp igjen.... Kelneren kom løpende ut fra lysjungelen, bråstoppet og så veldig forfjamset ut. Veldig morsomt.

Som de gode nordmennene vi er ble vi etterhvert et ganske irriterende følge. Vi er vant til at alt er svindyrt, noe det ikke var der, så her skal alt spises opp. I tillegg måtte ALL vinen vår være tømt før vi skulle reise oss. Vi hadde tross alt betalt 3 dollar per flaske! Tvang ned alt som var på bordet, til stor frustrasjon for de som skulle rydde etter oss. Ventet og ventet og ventet, og tilslutt kom bare regningen på bordet. På tide å gå.

På kvelden dro vi på basketkamp i Madison Square Garden. Jeg syns det var fantastisk og koste meg max. Tror Sveinung koste seg også, men Camilla og Eivind syns det ble litt lenge med ekstraomganger og X antall time out'er. Tapte tilslutt med ett poeng.

Turen videre gikk til en plass som het Fette Sau. Faktisk. Her fikk vi svære kanner med øl som skulle drikkes av syltetøyglass. Artig plass, og veldig annerledes enn alle andre plasser jeg har vært.

Søndagen startet veldig bra. Fikk sovet litt utpå dagen og spist frokost på Manhattan. Etterhvert fant vi oss en taxi til flyplassen. Trodde 35 min skulle holde ut dit. Det gjorde det visst ikke, for vi kom 10 min for seint til innsjekking av bagasjen, så enten måtte vi la bagasjen stå i NY eller så måtte vi vente til neste fly som gikk tre timer etter. For Eivind med sine 13 nye t-skjorter var valget enkelt. Vi ventet.

Kom oss endelig hjem, og gjett en gang hvem sin bag som manglet. Riktig. Den med alle skjortene. HAHA.

Klokken ble godt over midnatt og taxien fra flyplassen tar ca 20 min. Det forutsetter selvsagt at sjåføren vet hen han skal. Vi fikk en som ikke var helt sikker, men han hadde i det minste GPS. I utgangspunktet er det ikke så vanskelig å holde et øye på veien og et på GPS'en. Problemet var at sjåføren bare hadde et øye. Vi endte langt vekk fra der vi skulle til tross for at Eivind pekte og viste (ja, han viste riktig vei). Unge lovende Kjønsvik fikk hisset seg et par tre ganger, og tilslutt kom vi oss hjem. Sliten, varme og ekle etter lang og frustrerende tur.

Uansett, var verdt alle pengene, svetten, frustrasjonen og alt det andre. New York er en fantastisk by og 3 dager er altfor lite til å gjøre alle tingene man har lyst til.

Konklusjonen er at det ikke er siste gang jeg drar dit!

Takk for turen folks!

CHICAGO!

Onsdag kveld fant Marianne, Camilla og jeg ut at vi skulle til Chicago. Kjøpte de billigste billettene vi fant, et like billig hotell og ventet ganske nøyaktig 18 timer før vi dro. Impulsivt og fantastisk artig!

Kom oss med flyet, fant oss et tog som tok oss inn til byen og hadde full kontroll. Gikk gjennom undergangen for å komme oss opp til hovedgaten og løp rett på to jentegjenger som nok ikke var BFFs. Fott.Trasket gjennom byen med en enorm bag mellom oss og var sikre på at vi var på vei i riktig retning. Det var vi forsåvidt, helt til vi fant ut at vi gikk i ring. Jeg syns jo selvsagt at Chicago er en fantastisk fin by og måtte ta et bilde på veien. Note to self: Ikke gjør det seint på kvelden i en mørk by uten å ta av blitzen.
Jeg trykte i vei og fikk et helt OK bilde. En mann kom mot oss og ropte noe greier uten at jeg egentlig fikk med meg hva eller hvorfor... Helt til han skulle gå forbi og jeg syns han kom VEL nærmt. Jeg stoppet litt og flyttet meg litt til siden. Det hjalp ikke. Fikk meg en god lusing midt i solar plexus og beskjed om å "get the fuck out of my way, bitch." Oi, sorry.. Jeg glemte det var din vei. Min feil og vel fortjent!

VELKOMMEN TIL CHICAGO!

Uansett, kom oss tilslutt til hotellet og lempet fra oss sakene før vi dro ut igjen for å få oss noe mat. Selvsagt finnes det en døgnåpen diner i Chicago. Jeg bestilte meg en, det jeg trodde var liten, sandwich og fikk et diger burger med pommes frites. METT!

Fredag sov vi lenge før vi startet oppdagelsesferden. Gikk og gikk i det kalde været helt til klokken ble 16.30 og vi ville opp i Willis tower (Det som før het Sears). På veien fikk jeg meg selvsagt en Dunkin Donut! LYKKEN kommer i form at en glazed donut!

Etter å ha stått i kø VELDIG lenge kom vi oss endelig til toppen. Der hadde de for sikkerhet skyld bygget en altan i glass. Ingenting, INGENTING, i mitt hode tilsier at det er naturlig å drive og henge og slenge 400 meter over bakken på en tynn glassplate. Jeg gjorde det likevel til slutt, men bildene viser dessverre ikke hvor redd jeg var eller hvor langt ned det egentlig er. Var uansett en veldig nær døden opplevelse for meg.... Kanskje enda verre enn da vi var i den ballonggreien i Berlin, Renate. Mhm..





Etter å ha sett døden i hvitøyet en stund dro vi videre til TGI Fridays for å spise kjøtt og teste drinkene. Veldig vellykket.

Lørdagen ble i korte trekk brukt til shopping og champagne. Nok om det egentlig.
Denne flokken på tur til Chicago er den rareste flokken jeg har sett! Det skal være Snickers og Twist! Herlighet, mange gode historier som ikke egner seg på trykk.

Søndag gikk med til soving, Cheesecake Factory, film, mer shopping for noen og mer mat. Deilig søndag i deilig by.

Mandag morgen dro vi tilbake (ja, er med vilje at jeg ikke skriver "hjem" :) ).

Har hatt en legendarisk helg med legendariske mennesker. MYE minner, mye gode historier, mye latter, mye gåing, enda flere historier og minner og en haug med gode tanker!