Ambivalent...

Jeg skulle rydde leiligheten i dag. Igjen.. Så kom MJ-greiene på Nyhetskanalen. Jeg mener fremdeles at det blir litt VEL mye Michael Jackson i media for tiden, men likevel tar jeg meg selv i å sitte å se hele greien. 

Jeg tror på mange måter at MJ ville hatt en sånn markering hvor man feirer han og musikken hans fremfor mye gråting og hyling. Han var en entertainer hele livet, og jeg syns det er på sin plass at han får avslutte livet sitt på samme måte som han begynte det. På scenen. 

Eneste jeg er kritisk til i forhold til denne minnestunden er disse kjendisene som sier de var vennene hans. Hvorfor i alle dager skal de stille seg opp foran en plakat med bildet hans for å vise hvor god venn de er og at de faktisk var der på minnestunden? Spar meg. Gjør som Elizabeth Taylor og hold deg hjemme. Vi vet alle at hun var en av hans beste venner, fint for hun, og oss, at hun ikke har noe behov for å demonstrere det. 

Men her får det være nok. Vi vet han er død, vi vet han var en av, om ikke den, aller største. Vi vet at han lagde fantastisk musikk og danset som ingen andre har danset verken før eller siden. Han er en legende allerede. Men for hans egen, og vår skyld, la mannen få fred. Hyll mannen, dans, syng og la det være med det!

Så får jeg ryddet leiligheten i det minste.