Hvertfall, jeg har vært på The Bridge for Youth. Det finnes mange forskjellige programmer der, men jeg har bare vært på Emergency Shelter Program. Det er et tilbud for ungdom mellom 10 og 17 hvor de er i 3-5 dager. Målet til the Bridge er familiegjenforening. Mange av ungdommene som kommer innom har blitt kastet ut hjemmefra, rømt, banket, voldtatt... You name it, disse kidsene har opplevd og sett mer enn de fleste norske ungdommer kan tenke seg.
Jeg har hatt noen dager "på gulvet" og noen dager på loggrommet, som er stedet hvor alle krisetelefonene kommer. På gulvet henger man med ungdommen, prater med de og hver dag har de to gruppeaktiviteter hvor de snakker om hva som har skjedd og hva som skal skje fremover. Det er ganske overraskende hvor oppegående mange av disse ungdommene er! Mange av de er utrolig reflekterte og gjennomtenkte, men andre ikke helt skjønner hva de holder på med. Å være "på gulvet" kan være en utfordring. Senest på lørdag var jeg der. I 1o timer for å være på den sikre siden. :P Gruppen som var der var helt på styr. Det fantes ingen respekt, ingen grenser for hva man trodde var OK å si og gjøre og et støynivå uten like. Vi prøvde å ha gruppe, men det var helt håpløst.
En av grunnene til at denne gruppen ikke fungerte var at det var en søskenflokk der. To tvillinggutter på 10 og storesøster på 12. Pappaen skal sitte i fengsel i 10 år og mammaen er en bipolar dame (http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse) som ikke har noe sted å bo. Det betyr at hun akkurat nå bor på et shelter med sine tre villstyringer. Tvillingene higer etter oppmerksomhet og storesøster kjefter og smeller. Dette tok selvsagt all oppmerksomheten vekk fra de andre ungdommene som var der og ingen fikk egentlig noe ut av det. Det endte med at ene tvillingen ble kastet ut av The Bridge. Han truet med å være voldelig og var i noen tilfeller ganske voldelig med sine søsken. Gutten er 10 år og nå er han blitt nektet å komme tilbake til the Bridge for han er voldelig. Det vil si at han er gitt opp av folkene på Bridge. Hallo i luken?!?! Gutten er 10 år! Hva skjedde med å hjelpe han? Hva skjedde med å ta han i armen og si "Skjerp deg?". Her har man ikke lov å være borti folk, ikke lov å kjefte og ikke lov til noe som helst. Eivind, trønderen som jeg er sammen med på praksisen, fikk ansvaret for denne lille 10åringen en stund mens vi ventet på at mor skulle komme. Han behandlet gutten sånn som man ville gjort hjemme og hele han forandret både oppførsel og toneleie ovenfor Eivind. Good job, Eivind! Gutten higer etter grenser, oppmerksomhet og hjelp. Han fikk ikke mye av det noen steder.
I 3 dager har jeg også sittet og svart krisetelefoner. På engelsk. Som om det ikke er nok at det sitter et menneske i andre enden og er livredd for kjæresten som banker henne eller ikke har noe sted å gå, så må du ta hele greiene på engelsk. De to første dagene der var rett og slett utrivelige. Jeg kvidde meg til å svare telefonen og satt og håpet de 8 timene skulle fly avgårde uten at telefonen ringte. Den tredje dagen gikk mye bedre og jeg svarte litt flere telefoner enn de to første dagene. Har heldigvis ikke fått de verste samtalene enda... *Bank i bordet*
Ble litt rotete dette her, men nå vet dere hvertfall hva jeg driver med :)
Lærer mye om hvor godt vi egentlig har det i Norge, og tror nok en del ungdommer hjemme kunne fått seg en lærepenge ved å være der i en dag og to.
Hvis dere fremdeles er nysgjerrig på The Bridge kan dere se her: http://www.bridgeforyouth.org
Snakkes!

Kjære deg, dette var lesning, nå er jeg litt satt ut! Du har jo fortalt om din praksis med ungdom... Det er noe annet å lese hva du opplever, og allikevel kan verken jeg eller "annen norsk ungdom" vite hvordan det egentlig er! Dette er litt av en erfaring som ikke kan læres fra skolebenken. Ønsker deg en fantastisk påske, for nå er den her. Har laga frokost til din bror og pappa, snart sitter vi og prater tull. Gla' i deg. Klem Elin :-)
SvarSlettSå spennende for deg da. Grenser er viktig ja og ikke alle skjønner det. Ha en god påske.
SvarSlettPappa
Høres ut som en utrolig lærerik opplevelse for deg. Imponerende at du klarte telefon-oppgaven. Det er ikke en jobb for alle...!
SvarSlettDet er mye det samme som skjedde med 10åringen som skjer i norske skoler også (uten direkte sammenligning). De blir gitt opp, fordi det ikke er mulig å få has på de siden man ikke kan hverken kjefte eller "ta i" ungen. Irriterer vettet av meg. For som du skriver, så trenger de klare grenser. og da kan det hjelpe å legge en hånd på skulderen deres og fortelle dem hvor grensen går.
Skjønner jo at Norge ikke er perfekt, men hvor skal dette lille mennesket gå? Ingen shelter som vil ha han, moren og faren kan ikke ta vare på han.... Stakkars menneske..
SvarSlett